Da isproduksjon var viktig næringsvei

Kolåstjernet. En bekk på Kolås gård ble demmet opp. Dermed ble tjernet dannet som isdam. Fra 1912 og helt til slutten av 1960-tallet var dette drikkevannkilde for de fleste i Son. (Foto: Sturla Strand)  

(Publisert 12.06.21) (Av Svein-H. Strand)  Isproduksjon var en viktig næringsvei for Son i andre halvdel av 1800-tallet og de første årene av 1900-tallet. Også andre steder langs fjorden ble det produsert og eksportert is. 

De fire tjernene Stavnestjernet, Kolåstjernet, Breviktjernet og Tørrtjernet var opprinnelig kunstige dammer som ble anlagt for isproduksjonen.

På nettsiden lokalwikipedia.no ligger det mye detaljert og historisk verdifullt stoff om isproduksjonen, og her er et redigert utdrag:

KOLÅSTJERNET

Kolås gård ble i 1884 kjøpt opp av Christian Toftes firma Son Iscompagnie. En bekk på eiendommen ble demmet opp. Dermed ble Kolåstjernet dannet som  isdam.

Det ble anlagt en renne fra tjernet til et stort ishus ovenfor Saltbua. Derfra en ny renne videre til Kolåsskjæret i Sonskilen (“Skjæret”, som det helst benevnes i dag), der skip lastet isen ombord. Mye av isen ble eksportert til London,.

Son Iscompagnie eide gården til 1886 og tjernet til 1890. Da tok skipsreder Anton Krogh over. Men etter en tid gikk han konkurs, og i 1912 kjøpte Son kommune tjernet og tok det i bruk som vannreservoar.

Dette var Sons offentlige vannreservoar, som leverte mer og mindre urenset drikkevann helt til slutten av 1960-tallet. Da fikk mesteparten av Vestby kommune Vansjø-vann i kranene, etter et historisk samarbeidsvedtak med Moss kommune.

Et mindretall i Vestby kommunestyre ønsket vann fra Lyseren, noe som trolig ville forsinket det historiske “vannskillet”.

STAVNESTJERNET

Stavnestjernet – opprinnelig en potetåker – ble demmet opp i 1880-årene for å kunne produsere mest mulig is. Det ble lagt renner ned til Kjøvangen, der isen ble lastet ombord på skip. Isproduksjonen startet i 1891 og ble nedlagt rundt 1910. Stavnes gård hadde i 1902 en årlig inntekt på 500 kroner fra issalg.

Så sent som i 1950-årene hentet lokale fiskere is fra tjernet til å kjøle ned fisk i isbingen på fiskebrygga i Son.

BREVIKTJERNET

Breviktjernet ble demmet opp av konsul A.G. Samuelsen fra Drøbak etter at han inngikk avtale med grunneierne på Nordre og Søndre Brevik. Det ble bygget et ishus ved stranden slik at skip kunne laste ombord derfra.

I 1896 ble Brevik Aktieisbruk opprettet, og ved århundreskiftet var det Brevik Isanlæg som drev produksjonen og salget.

Det finnes omfattende rester av grunnmurene fra isanlegget nede ved sjøen. Veien dit har naturlig nok fått navnet Ishusveien.

Breviktjernet ligger i dag i boligområdet Store Brevik. Fram til 1970-årene ble tjernet brukt til bading. Men så ble det dumpet så mye dyremøkk at man ikke kunne bade der på mange år.

Etter at tjernet på 1990-tallet igjen kunne brukes til bading, ble området rundt rehabilitert med bade- og bålplass. Om vinteren er det populært å gå på skøyter der.

LABO GÅRD

På Labo anla Karl Labo en isdam til isproduksjon en gang før 1919. Rester etter dammen er synlige i landskapet. En vei i nærheten, innerst på Strømbråten, har fått navnet Isdamveien.

TØRRTJERNET

Nord for Brevktjernet lå Tørrtjernet, og også dette var kunstig oppdemmet. Tjernet bidro i liten grad til isproduksjonen, og ble nedtappet. Der tjernet lå er det nå bare et myrlendt skogterreng.

Hits: 1