www.lokalmagasinet.no VEKST – en ideologi i seg selv? Lø. 18. nov. 2017
Meny

VEKST – en ideologi i seg selv?

Publisert 01.02.14 AKTUELL KOMMENTAR Vekst er et fenomen som kan løse alle våre problemer. Ja, det kan man i alle fall bli forledet til å tro hvis man leser kommuneplanen for Moss og Jeløy. Både den og andre kommunale dokumenter, i Moss som i nabokommunen Vestby, synes å ha blitt til i et miljø der vekst er blitt en ideologi i seg selv, for ikke å si en religion.

♦ Vekst skal skape håp og optimisme. Vekst skal frelse oss. Intet mindre. Nei, jeg spøker ikke. Dette ville ha vært helt naturlige slutninger å trekke hvis man skulle basere sitt verdensbilde på tekstene i kommuneplanen.

♦ Men, apostat som jeg er, kjente jeg magen vrenge seg allerede etter de første sidene. Det hjalp lite at jeg satt i ute i solskinnet ved Filtvet fyr på Hurumlandet, og med utsikt utover fjorden.

HVA MED ANDRE VERDIER?
Hva med andre verdier? Hvor var de blitt av? Hva med fred og stabilitet, trygghet og ro? Hva med bevisstheten om vår historie, og de synlige manifestasjonene av denne historien? Hva med naturen og friluftslivet, opplevelsene av skjønnhet, mangfold og kontinuitet, åpne enger og dype skoger, lyder, lukter og stemninger?

Fremmes det gode og meningsfulle liv alltid av vekst? Jeg tror ikke det – og hva med vekst på andre plan?

♦ Hva med ettertenksomhet og kontemplasjon, og egnede rom for dette i våre liv og i nærmiljøet? Steder uten stadige forstyrrelser, steder som inspirerer og vekker minner? Hva med kunnskap? Om de enorme rikdommene i europeisk kulturhistorie, for eksempel, som vi sjelden eller aldri hører noe om. Hva med tid til å utforske verdens åndelige tradisjoner?

♦ Uten slike former for vekst blir mennesket fort redusert til et dyr, en slave av sine drifter og sin livssituasjon, et dyr hvis perspektiv begrenser seg til 70–80 korte år mellom dets fødsel og død.

Nå mener jeg ikke at materiell vekst alltid er av det onde, tvert imot. Vekst har i løpet et par hundre år brakt flertallet i dette landet ut av fattigdom og trange kår, gitt oss bedre helse og bedre liv, flere valgmuligheter og videre horisonter.

♦ Ja, vi har lett for å glemme hva vi forlot av sykdom og vanskeligheter for bare to–tre generasjoner siden.

PÅ BEKOSTNING AV NATUREN

Men i dag må det være lov å spørre om fortsatt vekst egentlig er av det gode, og når vekst, her i Oslofjord-området så vel som andre steder, i økende grad går på bekostning av noe av det mest verdifulle vi har, nemlig våre naturområder, er det grunn til å rope varsku.

♦ Hvor vil fortsatt vekst egentlig føre oss hen? Vekst inn i himmelen er en utopi. Slik vekst vil ødelegge jordklodens artsmangfold slik vi kjenner det i dag, og hva med oss selv, menneskene? Ukontrollert vekst bygger strukturer som, lik det bibelske Babels tårn, er dømt til å kollapse.

BALANSE ET MINIMUMSKRAV
Et minimumskrav må være en balanse mellom vekst og vern. På et lokalt plan betyr det for eksempel vern av gjenværende, lite oppstykkende landskap og naturområder som midtre Jeløy og Mosseskogen.

Mossesundet danner en grønn korridor som, ikke minst på Jeløy-siden, fra Rosnes i sør til Kjellandsvik i nord, er enestående i Oslofjorden. Om ti eller tjue år kan alt være borte, og hva vil man da ha vunnet?

♦ Enda en ny drabantby? Flere skattebetalere som må tynes for penger på grunn av den norske oljestatens tragikomiske fattigdom?

FUNDAMENTALT ULIKE LIVSSYN

Egentlig står vi overfor to fundamentalt ulike syn på hva som er viktig i livet. Dette handler ikke om (en foreldet) foreldet høyre- eller venstrepolitikk, men om det man kan kalle livssyn.

♦ På den ene siden står rastløshet og ufølsomhet, begjær og korte perspektiver, på den andre står det introspektive og ettertenksomme, det filosofiske og åndelige.

♦ Jeg mistenker sterkt at mange av vekstideologene egentlig er dypt ulykkelige og befinner seg på en slags forkvaklet søken etter mening. Hadde de rettet rastløsheten og begjæret innover, kunne de kanskje ha kanalisert energien sin over i noe konstruktivt. Men, akk, det er for utfordrende, så de fortsetter heller sitt frenetiske jag etter mer ekstern vekst.

♦ Man kan lure på om ikke de ivrigste vekstpavene ønsker konstant endring fordi de innerst inne er redde – redde for hva som vil skje hvis de stopper opp og begynner å tenke seg om. De løper, kanskje på mer enn én måte, med Fanden i hælene, og før eller siden kommer de til å snuble.

LETTERE Å RIVE NED
Det er dessverre alltid lettere å rive ned enn å bygge opp, alltid lettere å argumentere for forandring enn for bevaring.

♦ Demagogene appellerer til mørke tilbøyeligheter i menneskenaturen, og derfor vinner det lettvinte, ukloke og destruktive fram, igjen og igjen, til tross for alle papirhaugene som sier at kursen vi holder er både usunn og uholdbar.

EDMUND SCHILVOLD

LM-frilanser



(Første gang publisert i 2008. Revidert versjon, like aktuell i dag.)
Lokalmagasinet.no (LM) er et uavhengig allment nettmagasin
Ansvarlig redaktør og utgiver: Svein-Harald Strand
Strand Prinfo, Postboks 160, 1556 Son, tlf 64 95 73 48
post@lokalmagasinet.no | www.lokalmagasinet.no
web: info helgeland