|
|
|
Dagny Halds skulptur som ønsker alle sjøfarende velkommen til den gamle hollenderstaden Son.
LM-foto: Sturla Strand ©.
|
|
|
 Illustrasjonsfoto: stock.exchng
(LM/Pressemelding) Vaktselskaper i Servicebedriftenes Landsforening (SBL) følger politiets praksis og nekter å betale mer enn 1720 kroner i gebyr per utrykning etter falsk brannalarmer. Brannvesen over hele Norge sender nå regninger på alt fra 750 til 25 000 kroner for utrykninger etter falske alarmer.
– Bransjen kan ikke leve med dagens praksis og slåss for å få fram fornuftig avtaler med lokale brannvesen. Bransjen ønsker også et nasjonalt regelverk med gebyrsatser som speiler de faktiske kostnader brannvesenet har som følge av utrykninger. Å få på plass et nasjonalt regelverk vil ta tid. I mellomtiden bør brannvesenet opptre på samme måte som politiet.
Det sier Petter Furulund, adm.dir. i SBL.
Politidirektoratet sendte i mai i fjor ut et rundskriv med overskriften "Lov om vaktvirksomhet - politiets saksbehandling og kontroll med vaktselskaper". Under punkt 12, "Feilalarmer til politiet" heter det:
- Hver gang politiet rykker ut på feilalarm meldt fra vaktforetak, kan politiet kreve gebyr fra vaktforetaket tilsvarende to ganger rettsgebyr. To ganger rettsgebyr vil si 1720 kroner. Å betale mer enn dette er det ikke hjemmel for. SBLs bedrifter vil betale 1720 per utrykning, men sier på prinsipielt grunnlag nei til å betale overskytende krav.
- LAGER SIN EGEN SKATTEORDENING
- En rekke brannvesen over hele landet sender for tiden høye fakturaer til
vaktselskaper som følge av utrykninger. Brannvesenet sitter i en monopolsituasjon, bestemmer selv beløpenes størrelse, og lager med andre ord her sin egen skatteordning.
SBL mener at det er urimelig at den enkelte brannsjef skal sitte og utforme lokal skattelegging uten å ha juridisk dekning for det.
 – Norge trenger her en kraftig opprydning. Mens vi venter på en slik opprydning, får vi midlertidig lene oss på reglene som gjelder for politiet, sier Furulund (bildet).
RINGER BRANNVESENET OM RØYKVARSLERE
Siden i fjor har de store vaktselskapene begynt å varsle brannvesenets 110-sentraler om alle røykvarslere som er utløst, hvis man ikke først oppnår kontakt med beboerne på telefon.
Vaktselskapene begynte med denne praksisen etter oppfordring fra brannvesenet etter en brann i Nittedal i april i fjor, der to personer omkom.
De fire største selskapene i markedet hadde ved utgangen av 2006 til sammen 123 100 kunder og varslet 1443 falske alarmer i fjor. Til sammenlikning var det bare 377 falske alarmer i 2005.
UTRYKNINGER TREDOBLET
Antall utrykninger ble mer en tredoblet. Samtidig er tallet på faktiske branner ganske stabilt, viser tall SBL har samlet inn.
- Brannvesenet har ikke kapasitet til å takle alle de mange tusen alarmene
vaktselskapene mottar hver måned, og er avhengig av et samarbeid med bransjen. Uten gode avtaler mellom brannvesen og vaktselskap risikerer vi at liv kan gå tapt, sier Furulund.
Vakt- og sikkerhetsbransjen er en del av Servicebedriftenes Landsforening (SBL) i NHO. Bransjen består av 250 bedrifter som samlet omsetter for over ti milliarder kroner og sysselsetter 10 000 vektere. SBL-bedriftene dekker cirka 90 prosent av alarmmarkedet.
|
|
