)
Det politiske flertall har i dag bukta og begge endene også i de kommunale kontrollutvalg som skal påse at saker og ting går riktig for seg i adminstrasjonen og de politiske organer. Utvalget skal ikke minst passe på at bl.a. ordføreren holder seg på matta – og drøfte og si ifra hvis han eller hun ikke gjør det. Kommunalminister Åslaug Haga (bildet) signaliserte på slutten av fjoråret at det snart kommer et forslag om å gi opposisjonen flertall i kontrollutvalgene.
Gitt at opposisjonen kjenner sin besøkelsestid og ikke faller for fristelsen til å gjøre gamle feil til nye:
Er slikt grep vil kunne bli bli en sikkerhetsventil mot det utbredte partikameraderiet som hersker på dette nivået i våre kommuner. Lojalitet til eget parti kan være svært sterk og føre til at kontrollorganet arbeider politisk-strategisk.
Dersom det gjelder å vurdere for eksempel ordførerens handlemåte i en sak han eller hun har arbeidet med på kommunens vegne, så blir kontrollutvalget gjerne splittet. Utvalget gjenspeiler da ofte, gjennom vel avveide flertallsvedtak, bare styrkeforholdet i de øvrige kommunale organer.
Meningen med de lovbestemte kontrollutvalgene er at de skal ha en selvstendig og krititsk rolle i den lokale politiske prosess. Det skal så å si være kommunens politiske internrevisjon.
RIDEHALLSAKEN
Men i praksis: Slik er det ikke bestandig, og noen ganger langt derifra, spesielt når det er partifeller som kontrolleres, slik vi har sett i Vestby, senest i den såkalte ridehallsaken.
I ridehallsaken, som i en ikke-politisk sammenheng ville blitt kategorisert som mulig dokumentfalsk, delte utvalget seg i to. Ordførerens partifeller fra Ap, med støtte fra flertallskamerat Frp, brukte påfallende svakere adjektiver enn opposisjonen i sin fordømmelse av ordførerens handling.
Med andre ord: