www.lokalmagasinet.no Om kommunedelplan for klima og energi Fr. 24. mars 2017
Meny

Om kommunedelplan for klima og energi

Publisert 02.02.16 (Leserbrev) Torsdag 28.01.2016 annonserte plansjefen i Vestby at planprogrammet for Kommunedelplan for klima og energi var ute til offentlig ettersyn. Annonsen sto i Moss Avis, og planen var tilgjengelig på kommunens hjemmeside. Hva er nå en klima- og energiplan?

En klima- og energiplan er en temaplan som viser hvordan kommunen skal arbeide med klima- og energispørsmål i et helhetlig perspektiv. Den definerer mål, prioriterte tiltak, ansvarsforhold og tidsrammer. Planen skal synliggjøre tiltak innen energibruk og utslipp av klimagasser, og vise hvilke områder dette arbeidet har betydning for.

En kommunal klima- og energiplan skal først og fremst omhandle tiltak som er mulig innenfor handlingsrommet til kommunen, men også ta for seg forhold som angår hele kommunesamfunnet.

I disse tider hvor miljø er så aktuelt, og med ny rådmann og ny RO-leder for plan, bygg- og geodata, antok jeg at dette var et dokument som var godt gjennomarbeidet. Utlysningen gjaldt offentlig ettersyn.

I formannskapsmøtet 25.01.2016 la rådmannen frem en egenvurdering av kommunen, og han ga inntrykk av at kommunen hadde god kompetanse og at tilgangen på fagfolk var god. Så jeg gledet meg til å la meg bli opplyst og kanskje gi tilbakemelding: Supert dokument.

Planen er ikke noe omfattende dokument, ni sider, og på forsiden står det med liten skrift: «Forslag til planprogram 25.01.2016.» Er det utarbeidet en alternativ plan som ikke er tilgjengelig?

Hva menes med forslag til planprogram? Inviteres vi kanskje til workshop og ikke ettersyn?

Kommuneplan 2014 – 2026:

► Innledningsvis i dokumentet er det henvisninger til offentlige føringer, herunder også Kommuneplan 2014-2026. Under punktet Energi- klimaplanlegging var det ikke definert noe hovedmål, men nyttige opplysninger og punktvise strategier. Til sammenligning inneholdt kommuneplanen definerte hovedmål og utfordringer under temaer som kultur, personal og organisasjonsutvikling, for å nevne noen eksempler. Klima- og energi burde ha blitt viet samme oppmerksomhet i dette dokumentet.

Kommunedelplan for klima- og energi:


Hvorfor har man ikke definert hovedmål, delmål og tiltak i kommunedelplan for klima- og energi?

► I denne planen som nå er til offentlig ettersyn er det små avsnitt om forbruk og avfallshåndtering, landbruk, miljøvennlig energiomlegging, uten at det legges føringer fra de i kommunen som innehar spisskompetansen. Setningene sier ikke noe bortsett fra å være stikkordbasert.

Det finnes mye spisskompetanse blant innbyggerne, men har man tenkt at det er de som skal definere mål og tiltak? Eksempelvis er det under landbruk en generell setning om drenering og gjødsling av dyrka mark, binding av CO2. Det var dét. Under samme landbruket en setning om skogvirke som klimavennlig materiale, samt potensialet til biobrensel.

Dette er to kompliserte områder som det kan skrives mye om. Men er det opp til hver bonde å definere mål og tiltak? Neppe, her må nok kommunens kompetanse komme inn med føringer.

Fjernvarme er viet oppmerksomhet. Trodde denne kjempebabyen som kostet Vestby kommune mange kroner i sin tid, var et tilbakelagt stadium. Slik det er beskrevet i dokumentet som er på offentlig ettersyn, kan man bli forledet til å tro at det lever i beste velgående.

Men heldigvis så bekrefter kommuneplanen det jeg trodde var riktig, at Vestby Fjernvarme ble solgt og kjøper var et eksternt firma. I samme åndedrag drar man opp fornybar energi i form av pellets. Er ikke det på vei til å fases ut nasjonalt?

EN SETNING OM FREMTIDENS BYGG

Videre er det en setning om teknologisk utvikling og realisering av fremtidens bygg med utstrakt bruk av blant annet passivhus og plusshus. Og det vil være en utfordring, står det å lese!

Ja, tro meg, dét vil nok være en utfordring; man bør kanskje konsentrere seg om fremtidige kommunale bygg, om de skal utformes som passivhus. Og oppgradering av eksisterende kommunale bygg til passivhus-standard. Private husbyggere får nå bygge etter lommebok og ideologi.

Siden det fortoner seg som en utfordring, kan man ta en prat med Oppegård kommune som har flere offentlige bygg etter passivhus-standard, og ikke nok med det: En stedlig entreprenør som Hersleth Entreprenør AS har utført dette kompliserte arbeidet.

Kort sagt, dette var et rotete dokument, eller folkelig sagt: Mye snørr og barter.

FOLKEMØTET DA TO KOM

For noen år siden benyttet kommunen et eksternt konsulentselskap til dette arbeidet. Responsen var lik null fra befolkningen. Det ble invitert til folkemøte på Son Kro. Da ville det kanskje dukke opp noen. Det kom to personer, og ifølge konsulentselskapet var de to kunnskapsrike.

Som jeg innledet med, så jeg frem til å bli opplyst. Men det er jeg dessverre ikke blitt. Hva jeg mener: Dokumentet er ikke kvalitetssikret og gjennomarbeidet. Annonsekostnadene var bortkastet penger.

Innbyggerne krever kvalitet i arbeidet, og klima og energi er områder som vi dessverre ikke kan utrede sånn omtrentlig. Kommunen er for kompleks sammensatt: Landbruk, lager og logistikk, store byggefelt, jordvarme, fritidseiendommer, råttent ledningsnett for vann og avløp, renseanlegget, elva gjennom Hølen, nærheten til Oslofjorden, E6 og jernbanen tvers gjennom bygda.  

Når dokumentet ikke inneholder føringer, er det en umulighet å komme med saklige kommentarer ingen legger noe arbeid i å synse og mene noe om. Skulle alle mene noe om dette dokumentet, vil planavdelingen få utrolig mange arbeidstimer for å sy sammen alle kommentarene. Fremdriftsplanen som var skissert har røket for lenge siden.

Og avslutningsvis, så er det forskjell på høring og ettersyn.

MARIANNE SKJERSTAD ANDERSEN

Lokalmagasinet.no (LM) er et uavhengig allment nettmagasin
Ansvarlig redaktør og utgiver: Svein-Harald Strand
Strand Prinfo, Postboks 160, 1556 Son, tlf 64 95 73 48
post@lokalmagasinet.no | www.lokalmagasinet.no
web: info helgeland