www.lokalmagasinet.no NYHETER | SAMLESIDE OM OMSORGSBOLIGER PÅ SOLHØY To. 19. sep. 2019
Meny

Et kulturminne av vesentlig regional verdi

(04.01.19) «Gamle Solhøy skole er et kjent og karakteristisk landemerke langs innfartsåren til Son sentrum. Solhøy skole er en viktig del av historien, oppveksten og identiteten til mange av innbyggerne i tettstedet Son og dets omegn.

► Ut fra en samlet vurdering av kriterier knyttet til demokratihistorie, skolehistorie, arkitekturhistorie og miljømessig sammenheng vurderes den gamle skolebygningen å være et kulturminne av vesentlig regional verdi.» (Uttalelse fra Akershus fylkeskommune.)

– Vil skape et GODT BOMILJØ i prosjektet

(05.01.19) Fortidsminneforeningen mener at Solhøy skole med dets kultur- og naturmiljø bør bevares som en del av de planlagte omsorgsboligene. Dette er i tråd med de føringer som vises til i forslag til planprogram. Fortidsminneforeningen mener det er bekymringsfullt at bygget har fått forfalle, og håper at rehabilitering kan komme i gang så snart det er mulig. Skolen bør kunne brukes i det foreslåtte prosjektet, å bevare natur- og kulturmiljøet på tomta vil skape et godt bomiljø. 

DETTE ER ALTERNATIVENE

(06.01.19) Ved førse gangs behandling i plan- og miljøutvalget i april 2018 ble de ulike aternativene preentert slik i rådmannens saksframlegg.

Nullalternativet – 48 boliger i ett byggetrinn
Nullalternativet innebærer å videreføre dagens reguleringsplan (fra 2012, red. anm.). Dette innebærer også å utrede hva som kan tåles av tiltak innenfor hensynssonene for kulturmiljø og for naturmiljø etter gjeldende bestemmelser. Hvilke konsekvenser dette kan få for kommunens muligheter til å møte de lovpålagte tjenestene innenfor eldreomsorgen må utredes. (RÅDMANNEN mente at det ikke var realistisk å gå videre med dette alternativet, se nedenfor.)

Alternativ 1 – 88 omsorgsboliger i to byggetrinn
Alternativ 1 vil være å legge til rette for 88 omsorgsboliger innenfor planområdet. For å stå friere til disponering av tomten, innebærer dette alternativet at hensynssone H560_1 bevaring av naturmiljø, og hensynssone H570_2 bevaring av kulturmiljø fjernes. Det forutsettes da at gamle Solhøy skole kan rives og de verneverdige trærne hugges. Det må utredes hvilke konsekvenser en høyere utnytt else av eiendommen får hva gjelder tomtens arrondering, de bebygde omgivelsene, plassering i landskapet, sol- og skyggeforhold o.l. Hvilke konsekvenser fjerning av hensynssone får for natur- og kulturmiljøet må utredes.

Alternativ 2 – 64 omsorgsboliger i to byggetrinn
Alternativ 2 innebærer å justere en eller begge hensynssoner for å finne en løsning slik at den eldste delen av Solhøy skole og en så stor del som mulig av det bevaringsverdige naturmiljøet kan bevares. Det må utredes om den gamle skolen på hensiktsmessig vis kan restaureres og integreres i prosjektet og om den kan bli en ressurs for kommunen, lokalmiljøet og de framtidige beboerne i omsorgsboligene. Det må utredes hvilke fordeler og ulemper dette har for prosjektet, spesielt når det kommer tiL ramdrift, kostnader, klima-
og energi og brukervennlighet (drift).

RÅDMANNENS VURDERING VAR: I fagutredningene er det lite som skiller alternativene hva gjelder støy, risiko ogsårbarhet (ROS), trafikk og miljø og klima. Å videreføre dagens reguleringsplan, nullalternativet, er det alternativet som vil ha færrest negative konsekvenser forkulturlandskap og estetikk, naturmangfold samt kulturminner og kulturmiljøer, men deter også det alternativet som er minst egnet til å løse utfordringene med å møte behovet for heldøgns omsorg i kommunen.

Innenfor nullalternativet kan det muligens, med noen endringer av bestemmelser om takvinkler/takform/høyder, bygges 48 omsorgsboliger fordelt på to etasjer. Rådmannen mener at et slikt prosjekt ikke er realistisk og vil være langt fra ønsket målsetting for omsorgsboliger på tomta.

Befolkningsprognoser for Vestby kommune viser at økningen i antall eldre over 80 år er raskere enn tidligere antatt og at kapasiteten på dagens sykehjem allerede er knapp. Det prekære behovet for omsorgsboliger med heldøgns omsorg i kommunen er så akutt at det vurderes at det ikke er hensiktsmessig å gå videre med nullalternativet.

Planbeskrivelsen har derfor bare beskrevet virkningene av alternativ 1 og 2. Fagnotatene, der nullalternativet er utredet, er vedlagt planbeskrivelsen. Det vises til planbeskrivelse med konsekvensutredning for virkninger av alternativ 1 og 2.

Viktig høringsmøte om Solhøy



(21.05.18) (LM-foto: Sturla Strand) Det er stor interesse for morgendagens åpne høringsmøte om detaljregulering av Solhøytomta til kommunale omsorgsboliger. Forslaget til detaljregulering legger til rette for et bygg på tre etasjer med 88 heldøgns omsorgsboliger. Et flertall i plan- og miljøutvalgt har foreslått å fjerne bevaringsstatusen for den eldste skole-bygningen og flere større trær (bildene; fra 20. mai).

Det vil da bli plass til 24 flere boliger enn i alternativ 2, med fortsatt bevaring, som rådmannen også ville legge ut til offentlig ettersyn.

Den nedtaggede bygningen har stått til forfall siden nye Son skole på andre side av veien nedenfor ble tatt i bruk. Bygningen skal da naturlig nok pusses opp i alernativ 2.

Møtet i Kultursalen på Grevlingen ungdomsskole starter kl. 18 og varer til 19:30. 8. juni er fristen for å sende inn merknader til det vedtatte forslaget.

64 boliger i første byggetrinn også



(23.05.18.) På Solhøy-møtet i går ble det bekreftet at det første av to planlagte byggetrinn inneholder 64 boliger og forutsetter at den gamle skolebygningen rives. Det skal stå ferdig i 2022-2023. Alternativet med bevaring er også på 64 boliger.

– Dette må være et bedre alternativ enn å belaste beboere og ansatte med all støyen det vil medføre å bygge 24 boliger til på et senere tidspunkt. Det sier kommunestyrerepresentant Bente Marie Bakke (MDG) i en kommentar. Hun tror ikke andre byggetrinn vil bli gjennomført hvis dette alternativet blir vedtatt.

– Hvis da ikke hensikten er å rive det gamle praktbygget og fjerne trærne uansett. Det tror jeg ikke fylkeskommunen og klima- og miljøvernministeren som øverste ansvarlig for kulturminner og verneverdige trær vil gå med på, tilføyer Bakke.

En gjennomgang i LM-arkivet viser at Solhøy-saken i en årrekke har vært en kommunal kasteball preget av ubesluttsomhet. I 2010 skulle eiendommen selges, samtidig med salget av gamle Son skole. Eiendomsmegler 1, Vestby, fikk oppdraget, og det kom inn et bud på 11 millioner kroner før kommunen ombestemte seg.

Allerede i 2006 satte kommunestyret foten ned for et forslag om å bygge på Solhøy-tomta. Begrunnelsen var at skolebygget er av umistelig verdi for Son-miljøet. Men allerede året etter foreslo daværende rådmann Knut Haugestad igjen riving, i forbindelse med at skjebnen for denne og den andre gamle skolebygningen, Son skole, skulle avgjøres.

Noen år gammelt arkivfoto av den store gamle skolebygningen som kneiser i terrenget ved innkjørselen til Son.

SOLHØY SKOLE – omregulering

Publisert 16.11.16 (Brev til Vestby kommune ) Vestby kommune v/formannskapet har 24.10.2016 vedtatt at det skal igangsettes reguleringsarbeid med sikte på å oppheve vernesoner på tomta til Solhøy skole. Dette vedtaket innebærer blant annet at den gamle skolebygningen kan rives.

Forhistorie

Reguleringsplan for Solhøy skole ble sist vedtatt i 2012, med vernebestemmelse for den eldste skolebygningen, samt vegetasjon/trær sør for bygningen. Kommunestyret hadde da i 2011 godkjent reguleringsplan uten vernebestemmelser, men etter klage fra kulturmyndighetene – og Soon og Omegns Vel – ble vernebestemmelser inntatt, idet den eldste del av skolebygningen skulle vernes.

Den opprinnelige skolebygningen – en staselig bygning i sveitserstil – og med en tilsvarende flott plassering ved Sonsveien – ble bygd av skipskaptein og gårdbruker på Husjordet, Fredrik Svendsen, i 1860-årene. Vestby herredsstyre vedtok i 1932 å kjøpe Solhøy av hans sønn Johan Svendsen for kr. 23 000. Bygningen ble da ominnredet med 2 klasserom og vaktmesterleilighet i 1. etasje, og to lærerboliger i 2. etasje. Dette var tilstrekkelig i de første årene, da elevene gikk annenhver dag på solen, foruten at to klasser kunne undervises i samme klasserom.

Tiden gikk, og antall elever økte. I 1953 ble det tatt i bruk et stort tilbygg med to ekstra klasserom og lærerrom, foruten sløydsal i underetasjen. Dette holdt i noen år, men folketallet og elevtallet økte. I 1974 ble det derfor bygd enda en skolebygning, med klasserom og gymnastikksal. Gunnar Nortvedt var arkitekt for både den første og andre utvidelsen.

Men tiden fortsatte å gå, og nye krav til undervisningslokaler innebar at det etter mye diskusjon ble vedtatt å bygge en helt ny skolebygning på nedsiden av Sonsveien. Denne ble innviet i 2006. Foreløpig har skolen tilstrekkelig kapasitet til å ta imot alle elevene i Sonsområdet.

Solhøy skole – og gamle Son skole - ble tom for elever. Også gymnastikksalen ble tømt, da bedre lokaler ble innredet i den nye skolen. En tom bygning er utsatt for hærverk, og etter at de fleste rutene på Solhøy skole ble knust, er bygningen blitt sikret ved at det er satt plater foran vinduene.

Nye planer


Men dette er ikke noen varig løsning, og Vestby kommune har nå på nytt tatt opp spørsmålet om utnyttelse av den gamle skoletomta. Kommunen har forutsatt at eiendommen på ca. 12 dekar skal utnyttes til omsorgsboliger, i alt ca. 120, samt nødvendige servicefunksjoner. I den sammenheng har formannskapet drøftet hvordan eiendommen skal utnyttes, og det er utarbeidet ulike prinsippløsninger. Derfor er også den eldste skolebygningen i faresonen, idet den angivelig skal vanskeliggjøre en fornuftig utnyttelse av eiendommen.

Soon og Omegns Vel kan ikke se at Solhøy betyr noe praktisk eller økonomisk problem for kommunen. Vellet er innstilt på at en vesentlig del av vernesonen kan tas ut, dvs. løvskogen, med unntak av de flotteste trærne på eiendommens søndre hjørne, nærmest Sonsveien. Det er derfor underlig at politikerne mener at bevaring av den gamle skolen betyr et økonomisk problem. Den er i rimelig god stand og kan benyttes som en del av det planlagte prosjektet for eldreomsorg.

Vellet vil derfor varsle at vi vil klage på et eventuelt vedtak om riving. Foruten at riving betyr å fjerne en viktig del av miljøet og lokalhistorien, vil neppe en bygning med en grunnflate på 120 m2 hindre at Vestby kommune kan få et meget funksjonelt prosjekt på eiendommen. Gamle bygninger kan brukes på en fornuftig måte, noe som selve Son sentrum er et bevis for.

Soon og Omegns Vel
Ivar Gudmundsen
Leder


Lokalmagasinet.no (LM) er et uavhengig allment nettmagasin
Ansvarlig redaktør og utgiver: Svein-Harald Strand
Strand Prinfo, Postboks 160, 1556 Son, tlf 64 95 73 48
post@lokalmagasinet.no | www.lokalmagasinet.no
web: info helgeland