www.lokalmagasinet.no NYHETER | Rock on rocker! Fr. 24. mars 2017
Meny

ROCK ON ROCKER!

Still Reelin' And A-Rockin' Cliff Richard med band Oslo Spektrum 27. mai 2014


Foto: Sturla Strand © Oslo Spektrum 27. mai 2014

Publisert 29.05.14. Endret 05.06.14 (Del 1) 14. juni 1964 hørte og så jeg Cliff Richard and The Shadows i Nidarøhallen i Trondheim. Det var The Shadows vi kom for, jeg og min gitarbandvenn. Først og fremst. Billettene kostet 20 kroner, og det var to konserter samme kveld, med The Saunters fra Trondheim som oppvarmingsband. Shadows hadde én avdeling alene og én med Cliff. Vox-forsterkerne sto svakt oppvendt på enkle stativ. Lyd utover den fra forsterkere og vokalhøyttaler gikk over anlegget i hallen, primært en idrettshall. Ut av små høyttalere på veggene. Akustikken var deretter. Men det var stort å være der. Klart jeg måtte til Oslo Spektrum 27. mai 2014 for å femtiårsjubilere litt!

♦ Cliff har holdt koken i 55 år, er blitt Sir og er på siste del av en verdensturné. Men nå uten Shadows, som på gjenforenings- og jubileumsturneen deres.

Ja, her i Oslo Spektrum slo klippen og hans skygger strålende ned i en full sal i slutten av november 2009. Uten engang et stillbilde eller et studioord i nyhetene på NRK TV, hallo! En briljant DVD fra en av de tre fullsatte konsertene i O2-arenaen i London dokumenterer kvaliteten, nå også i Blue Ray-formatet.

WITH THE YOUNG ONES

I mai 2014 slår Cliff ned på samme sted med et rock and roll-konsept, 73 år ung. Uten noe band. Det er nærmest et navnløst lite orkester han reiser rundt med. Ni stykker medregnet en ung sanger, Suzie Samuels.

Hvem har hørt om henne? Ja, det er så mye med Cliff. Blant annet at han gjerne løfter opp nye, talentfulle artister. Resten av gjengen: Unge sessionartister, håndplukket én og én til turneen og et karrierehjelpende fokus.

Det er så positivt. Og, uten sammenlikning for øvrig, i tråd med artistens sterke engasjement innen hjelpearbeid for til sammen rundt 50 ulike fond.

Men burde han ikke nå styre litt av pengeflommen mot seg selv og sitt management, og skape et bedre total-rammeverk for sitt store talent og alt han har oppnådd? Et ståsted der det er potensial for det helt storartede? Mer om det kommer, direkte og indirekte.

♦ I Cliffs Rock-konsept hører også balladene med, i sjangernes grenseland. Gode popballader fra 1960 og et stykke utover, med og uten The Shadows. I nye arrangementer for en turné med en så stor backinggruppe, så kan det bli interessante nytolkninger. 

Musikken kan gi næring til flotte illusjoner. Det kan også fotografiet med et kamera i dyktige hender. Et romskip underveis i universet med Cliff Richard og band i fronten? Uansett: Litt av en forskjell fra Olavshallen i 1964! Tatt med et lite Olympus EP-1 kamera. Frihåndeksponering med bare litt støtte; stor blenderåpning. Foto: Sturla Strand © 

Men hva skjer, med både ballader og andre låter når konserten starter? Hadde de ikke rukket å ha lydprøver, eller?

Har vi for høye forventninger, vi utsendte der oppe i bakre del av Spektrum? Vi kikker etter hvert litt på hverandre, fulgt av ørehvisking etter hvert som første del skrider fram. Jaja, synd for en hardtjobbende Cliff som sikkert ikke har den minste anelse der framme.

Høyt volum er greit nok. Men Cliffs vokalspor låter som om det er overstyrt i både bass og diskant. Ukult! I tillegg er sangeren litt sliten i stemmebåndene godt ute i verdensturneens siste del med 13 spillesteder og korte opphold. Det merkes unødvendig mye når spakene ved miksebordet er stilt inn som de er.

Og: Hank Marvin er ikke her i dag, det er så, men er det ikke litt rar lyd fra sologitaren i den bakre "gitarrekka"? Og ligger ikke hakk-hakk-hakkingen fra trommesettet for langt framme i lydbildet overkrydret i stedet for å være innbakt, liksom?

Vi blir sittende og prate litt i den relativt korte pausen. Cliff har et grepa tak på ballader, og vi hadde blant annet hørt en fiiin 60-talls, her med en sandpapiraktig raspende vokallyd. The Next Time. Hva hjelper det da at det er denne karen som synger når du ikke får fram noe av det myke?

Hvor mange terningkast ville vi gitt etter første del? Uuu... 3? 

SOM VED ET TRYLLESLAG

Så begynner andre del. Cliff har skiftet til rød skinnjakke og blå jeans med røde striper i. Låtene rocker mer. Og som ved et trylleslag er lydbildet forbedret!

Og som ved et trylleslag avsluttes hermed første del av min dekning. Mange på Twitter har ventet lenge nok på noe som helst herfra...



Av Svein-H. Strand


 



Lokalmagasinet.no (LM) er et uavhengig allment nettmagasin
Ansvarlig redaktør og utgiver: Svein-Harald Strand
Strand Prinfo, Postboks 160, 1556 Son, tlf 64 95 73 48
post@lokalmagasinet.no | www.lokalmagasinet.no
web: info helgeland