– Kommunestyret kan gjøre mye

Politikken som skal avhjelpe klodens miljøproblemer avhenger ikke bare av regjeringen, påpeker Akershus Natur og Ungdom.         

FOTO: NASA

Publisert 08.06.07
(LM – Nyhetsdesk Helg) – Vårt fylke er i større grad enn de fleste andre steder i verden med på å bidra til de alvorlige miljøproblemene, hevder Akershus Natur og Ungdom. Nå har de laget en liste med miljøtiltak som de mener bør gjennomføres i kommunene.

– I dag utryddes arter ut i mellom 100 og 1000 ganger jordas naturlige tempo. I 2100 anslås det at klimaendringene vil ha ført til at 200 millioner mennesker er drevet på flukt og at 200 000 barn dør årlig. Miljøproblemene er alvorlige, og stadig flere innser at noe må gjøres, sier Tor Økland Barstad, leder i Akershus Natur og Ungdom.

HVERT ENKELT KOMMUNESTYRE 

Barstad understreker at Norges miljøpolitikk ikke bare avgjøres av regjeringen, men også lokalt. Det er masse som kan gjøres for å løse miljøproblemene av hvert enkelt kommunestyre, hevder han.

– Noen har vært flinke, og gjennomfører en del av tiltakene allerede, mens andre henger mer etter. Til felles har alle kommunene at de kan bli mye mer miljøvennlig, understreker Barstad.

MILJØVENNLIGE BYGNINGER

Mange av kravene Akershus Natur og Ungdom stiller dreier seg om hvordan offentlige bygninger kan drives mer miljøvennlig. Det er ikke bare private husholdninger som har mye strøm og spare, men også offentlige bygninger.

Ifølge ENØK kan de aller fleste næringsbygg redusere energiforbruket med mellom 20 og 35 prosent, gjennom begrensede energisparingstiltak .

– Dette er ikke bare bra for miljøet, men er også en måte å spare penger på i det lange løp, påpeker Barstad.

Ungdommene oppfordrer også kommunene til å melde sine offentlige bygninger inn i Miljøfyrtårn, en sertifiseringsordning som hjelper bygninger å drives mer miljøvennlig. I tillegg oppfordrer de kommunene til å kjøpe inn maten sin økologisk.

RESIRKULERING

Resirkuleringen i Akershus kan bli mye bedre. Å tilby resirkulering av både papir, plast, matavfall, metall og glass er et skritt på veien, men langt ifra nok, understreker organisasjonen. Den mener resirkulering må gjøres så lett som mulig for at folk skal resirkulere mer.

Alle kommunene må innføre en henteordning for alle materialer som resirkuleres, og hente det på døra med jevne mellomrom på samme måten som vanlig søppel. Slik blir det lettere for folk å resirkulere, og det blir resirkulert mer.

Tor Barstad ser ingen grunn til at man ikke skal ha dunker for metall og glass, plast, matavfall, og papir rundt om i gatene, på samme måte som det allerede er dunker for vanlig søppel.

KLIMATILTAK

Mange av tiltakene dreier seg om å redusere klimaendringene. Innkjøp av miljøvennlige biler når gamle skiftes ut, utskifting av oljefyrer med mer miljøvennlige alternativer, nei til utbygning av mer bilvei, og satsing på fornybar energi.

I tillegg til å gjøre hva som er mulig for å redusere utslippene på hjemmebane, mener ungdommene at kommunen bør kompensere for de resterende utslippene ved hjelp av kvoter.

– Det viktigste er å kutte utslippene på hjemmebane, men man kan ikke få ned en kommunes utslipp ned til null, sier Barstad. Han mener derfor at kommunene bør finansiere kutt tilsvarende det man selv slipper ut i andre land, ved hjelp av klimakvoter.

Politikere som ikke er villige til å gå så langt som å kompensere for hele kommunens utslipp, kan gå for en mellomting. De kan for eksempel kjøpe kvoter tilsvarende utslippene fra kun en sektor, eller tilsvarende utslippene fra kommuneansattes reisevirksomhet, foreslår Barstad.