www.lokalmagasinet.no NYHETER | Når demokratiet snubler og lånegjelden svulmer Sø. 25. juni 2017
Meny

Når demokratiet snubler og lånegjelden svulmer

Publisert 09.01.13 KOMMENTAR: Svein-H. Strand Vi har lagt noen uker bak oss, likevel er det tungt å fordøye det som skjedde i kommunestyret 10. desember. Budsjettmøtet da lokaldemokratiet i Vestby snublet. Snublet og slo seg så det blir merke på kroppen i lang tid. Ja, et såpass sterkt bildespråk byr seg fram for å beskrive opposisjonens sterkt lånefinansierte budsjettforslag. Vedtatt med tilslutning fra posisjonens største parti, Høyre. Et "overbud" som kanskje var mest ment som en uforpliktende politisk markering av tiltakslyst. Men så blir det overraskende vedtatt.

En lånegjeld på drøye 1,15 milliarder henger i 2013 truende over Vestby-borgernes hoder. 15 prosent mer enn ved innganen til 2012. Illustrasjonsfoto: Stock.exchng

♦ Det som skjedde er uansett både tungt å fordøye og vanskelig å forklare på annen måte enn at våre folkevalgte, som arbeidende fellesskap like inn i de besluttende møter i kommunens øverste organ, verken har kropp eller spenst til å ta grep om heftige finansielle utfordringer.

For ikke å snakke om å praktisere samarbeidets kunst med god avkastning. I alle fall ikke når det gjelder som mest. Som det gjorde der.

Mens stadig flere land og riker, inkludert norske kommuneriker, omkring oss tar samling i bånn for å kunne håndtere oppsamlet lånegjeld gjennom lang tid, så øker vårt eget kommunestyre kommunens samlede gjeld. Fra rundt én milliard kroner på samme tid i fjor, til rundt én milliard og 154 millioner. Altså drøye 15 prosent!

De nye lånene rådmannen skal signere for med påholden penn, skal betjenes i mer enn en generasjon, 31 år. Til en rente som kan og bør tenkes å kunne bli inntil dobbelt så høy som dagens rekordlave rentefot.

Uhell lar seg som regel forklare. Eller blir forklart, om du vil. Forklaringen denne gang er at Høyre ikke kunne forsvare de mange kuttene som lå i Fremskrittspartiets forslag, et "fellesforslag" som også småpartiene i den borgerlige posisjonen, Venstre og Kr. Folkeparti, ga sin subsidiære tilslutning til på slutten av et langt budsjettmøte med politisk uvær og bråttsjø.

I småpartienes budsjettmessige endestasjon ligger da også et av de mange paradoksene som gjør møtet og utfallet så vanskelig å forklare, og også å forstå.

For Høyre, får vi inntrykk av, ble det som å velge mellom pest og kolera. Men ble det pest eller kolera?

Det er jo mer enn fristende å si at det ble begge deler. Og at Venstre og Kr. Folkeparti slapp unna med den kanskje ikke fullt så smittsomme kolera, samtidig som de fikk markert Høyre som bruddparti alene, i forhold til en bare vel ett år gammel samarbeidsavtale.

PREG AV GAMMEL FRP-SEKTERISME

Når dét er sagt: Fremskrittspartiets vegring mot å ta i et relativt mildt skattegrep som noen få promille på verdien av næringsbygg, mot å få budsjettbalanse uten radikal lånefinansiering, har preg av gammel sekterisme fra partiets første tider. Tider med en angstfylt skatteretorikk. Men sannelig også under svangerkapet, med Anders Langes Parti mot nedsettelse av offentlige skatter og avgifter.

Når tidligere liberalkonservative Moss Avis, nå i A-pressens Amedia-revir, i en lederartikkel nærmest stilte dette på hodet og lett patetisk raljerte med det vi skulle forstå som et prinsippløst Vestby Høyre, angivelig snart modent for å stemme også for skatt på boligeiendommer, ja da var det godt at det ble jul!

DET TREDJE ALTERNATIV

Over ribbe og surkål og annet julegodt kunne så roen senke seg for alle etter noen dager med rødgrønn skrekkblandet glede og borgerlig frustrasjon over en skibbrudden samarbeidsavtale. Slik at både den ene og den andre, kanskje unntatt tidligere ordfører Tom Anders Ludvigsen og hans håndfull med langtids trofaste Ap-menn og -kvinner, sakte kunne komme i tanker om at det i kommunestyret, etter at Høyre hadde trukket sitt forslag, også lå på bordene et tredje alternativ.

Et tredje forslag? Ja, et komplett forslag som alle, i alle fall et flertall, kunne samlet seg om i den ekstraordinære situasjonen som unektelig hersket. Nemlig rådmannens forslag.

Framlegget fra en budsjettfaglig seriøs og hardtarbeidende Knut Haugestad og hans stab må kunne kalles balansert i den store sammenhengen med lokal finanskrise etter et dramatisk sviktende tomtesalg. Det var også justert helt fram til møtestart.

Forslaget var balansert fordi det, så langt som mulig for Handlingsplanens periode 2013-2016, imøtekom de to viktigste hensynene. Nemlig hensynet til både de nødvendigste investeringer på blant annet skolesektoren – passelig lånefinansiert – og til å spe friskt på inntektene gjennom skatt på næringsbygg, til å videreføre viktige velferdstiltak.

Men i protokollene vil det for alltid stå at rådmannens forslag fikk null stemmer fra begynnelse til slutt i den politiske prosess med Handlingsplanen.

HISTORISK SNUBLETRÅD

Både opposisjonens forslag som til slutt nådde fram og mindretallets forslag har med seg deler av rådmannens budsjettgods. Men det endrer ikke på et bilde av et folkevalgt fellesskap som gikk rett på en historisk snubletråd.

Joda, det er riktig at rådmannens forslag også var beheftet med litt av det negative i Fremskrittspartiets forslag som skremte vannet av Høyre. Men som i alle år før, var det full anledning til å vri på flisa: Å vedta rådmannens budsjettframlegg med enkelte påplusninger.

Fram til rundt 1990-tallet, og kanskje enda litt til, var dette nærmest standard budsjettbehandling i Vestby kommunestyre. Administrasjonens budsjettforslag var svært førende, på godt og vondt. Så dekket man fra politisk side inn påplusninger ved å kutte ned på en eller flere utgiftsposter, gjerne interne poster i administrasjonens ulike ledd.     

TOK PÅ SEG ROBEK-BRILLENE?

At Fylkesmannen dagen etter kommunestyrets budsjettmøte 2012 tok på seg ROBEK-brillene, er det ikke urimelig å tro. Det lille som sukrer den bitre Vestby-pillen for både Fylkesmannen og alle oss andre som frykter et gjeldsstup mer enn en skattesmell til å dekke fellesskapets viktige behov, er at Handlingsplanen med de grunnleggende rammer for fire år er rullerende og kan endres. For ett år av gangen.

Men de nye lånene i kommunestyrets tohodete julepakke rusler og går i 31 år. Om da ikke mirakler skjer, slik at alle de usolgte næringstomtene går unna i løpet av de nærmeste årene.

Som det ble sagt over avec-en i et juleselskap godt på hell: Hvem vet, kanskje blir kineserne redningen for Vestby!

Ja, hvem vet. Men samtidig som næringstomtene førte oss så galt av sted da vi solgte skinnet før bjørnen var skutt, skjedde noe annet:

Det kommunale Næringsselskapets datterselskap Vestby Fjernvarme med – av alle – Tom Anders Ludvigsen som faglig selvlært prosjektleder ble kjørt i konkursmodus. En situasjon med høyst urovekkende muligheter for tapte lån og betydelig svekket omdømme for kommunen lengst sør i Follo.

At kineserne skal komme for å rette opp også dette kommunale elendet, er ikke engang en festlig tanke i et juleselskap på hell.


Svein-H. Strand
LM-redaktør    
   

Lokalmagasinet.no (LM) er et uavhengig allment nettmagasin
Ansvarlig redaktør og utgiver: Svein-Harald Strand
Strand Prinfo, Postboks 160, 1556 Son, tlf 64 95 73 48
post@lokalmagasinet.no | www.lokalmagasinet.no
web: info helgeland