www.lokalmagasinet.no NYHETER | Laksa Velforenings uttalelse til områderegulering for del av Sonskilen To. 30. mars 2017
Meny
Publisert 08.02.12 Til høringsrunden ved den offentlige utlysing har Laksa Velforening av 1982 avgitt denne uttalelsen til Vestby kommune. Den gjengis her uredigert. Red.

Del av Sonskilen – områderegulering


Generelle kommentarer
Styret i Laksa Velforening av 1982 vil berømme kommunen fordi den nå kommer med et forslag til en endelig reguleringsplan for området. Dette vil gi den langsiktighet og forutsigbarhet som er nødvendig så vel for fastboende som for hytteeierne i Sonsområdet. I punkt 1 ”Sammendrag” under planbeskrivelsen vises det til at stor trafikk og mange brukerinteresser gir behov for regulering av sjøarealet i Sonskilen innenfor Tankodden.

Havneforvaltningen ønsker bl a å utvide gjestehavnen og endre bøyehavnen, mens eierne av garntørka ønsker å endre bruken av garntørka til bevertning/servering og bygge ny småtbåthavn.

Vår generelle kommentar er at Vestby kommune bør lære av hva som har skjedd andre steder i fylket, f.eks. i Asker og Bærum, hvor det snart ikke er en eneste liten bukt eller vik som ikke er fylt med en eller flere båthavner. Det kommersielle hensynet til dem som ønsker å eie og drive en båthavn eller gjestehavn må være sekundær i forhold til naturverninteressene og enkeltindividets mulighet til å ferdes fritt på sjøen.

Rådmannen uttalte i forbindelse med kommunedelplanen for Son at flere båter gir økt støy, forurensing og mer trafikk på sjøen. Av estetiske årsaker anbefalte han ikke ytterligere utvidelser enn det kommunen den gang foreslo, hvilket ikke inkluderte en utvidelse av gjestehavnen i Son.

En bølgebryter på 90 m i Sonskilen vil heller ikke bli ansett som estetisk forskjønnende av verken Son eller vannspeilet. Fordi den er planlagt så lang vil den virke svært dominerende og sammen med de båtene som skal ligge på baksiden av den, bidra til å lukke det åpne og gjestfrie inntrykket som er av kilen i dag. I tillegg vil den virke som en mottaker av alt søppel som flyter i sjøen.

Laksa Velforening er av den oppfatning at det er tilstrekkelig med båtplasser i Sonsområdet. De nye båtplassene som er kommet i Brevik og utenfor hotellet har bidratt til at presset på båtplasser i vesentlig grad har avtatt. Det er langt viktigere at Vestby kommune ivaretar de skjøre naturressursene vi har i strandsonen og i sjøen for de kommende generasjonene, og forskjønner dem for de eksisterende generasjonene. Dét vil vitne om langsiktighet og klokskap i beslutningssammenheng.

Som et av de mest berørte områdene til samtlige punkter i forslaget har Laksa Velforening synspunkter på kommunens forslag til områderegulering. I det følgende vil vi punktvis kommentere de enkelte forslag.

Punkt 1. GJESTEHAVNEN

Vår klare oppfatning av forslaget til forlengelse av bølgebryterne med 30-40 meter, og påskjøting nordover i en L fra nordre bølgebryter er at dette umulig kan være vel gjennomtenkt. Det hevdes at utvidelsen ikke vil komme i konflikt med ferdsel og seiling. Vår oppfatning er at det vil den absolutt gjøre.

For det første vil en L medføre en trang innseiling til dampskipskaien, og i tillegg hindre det frie og åpne inntrykket som er der i dag både sett fra sjøen og fra dampskipskaien. Ved å se på illustrasjonsplanen skjønner man at det i tillegg eventuelt vil bli langt vanskeligere for store båter som Nesoddbåtene, fiskebåtene og sjøskolebåten og store seilbåter å legge til kaien.

En forlengelse av bølgebryterne vil dessuten komme i konflikt med hobbyfiskernes og småseilernes interesser og den øvrige alminnelige ferdsel for småbåter. De fleste av båtene som gjester Son er store seilbåter eller motorbåter som trenger mye plass for å snu eller legge til ved bryggene. Det sier seg selv at små og store båter som hører til i Son derfor vil få mindre plass til å trafikkere området innenfor Tankodden. Dette gjelder også for jolleseilerne som benytter vannspeilet til treningsområde.

Ønsket om å videreutvikle Son som turiststed må ikke gå foran lokalbefolkningens og hyttefolkets behov for plass på sjøen til så vel seiling, fiske eller vanlig ferdsel. Disse gruppene er faktisk de største bidragsyterne til Son som handels- og turiststed.

Punkt 2. SMÅBÅTHAVN

Innledning

Vi gjør oppmerksom på at Sonskilen Båthavn AS gjennom flere decennier har tatt seg til rette i Sonskilen ved stadige utvidelser i strandsonen. Dette har skjedd ved ulovlig (dvs. at det ikke er søkt om tillatelse) utfylling av fyllmasse for å oppnå mer plass til opplagring av båter. Det var en klar forutsetning da Sonskilen Båthavn i sin tid skulle utvides at utbyggeren var ansvarlig for å fjerne utglidningen og sette området tilbake til opprinnelig stand. Dette er ikke blitt gjort og heller ikke fulgt opp av kommunen.

Sommeren 2011 bygget båthavnen uten å ha søkt kommunen om tillatelse, en steinmur og la høsten 2011 ut en ny og lengre bølgebryter fra denne, før en reguleringsplan for området er behandlet og vedtatt.

Dette er tilsnikelser som i seg selv er så alvorlige at hadde det vært en privatperson som hadde gjort det samme ville vedkommende måttet fjerne så vel fyllmassen som bryggeanlegget. Laksa Velforening ønsker at alle berørte parter skal gjøres oppmerksomme på dette punktet slik at det kan tas med i en
totalvurdering.

Vi forstår og respekterer ønsket om lønnsom og kommersiell drift av havnen, men det må skje under forutsetning av at premissene er de samme for en næringsvirksomhet som for privatpersoner. I tillegg må hensynet til dem som sogner til kilen ikke nedvurderes eller tilsidesettes, og selvfølgelig må hensynet til naturvernområdet ikke krenkes.

Generelle naturvernhensyn

Det medfører ikke riktighet at en båthavn ikke vil komme i konflikt med naturvernområdet. Det meste av kilen på vestsiden av Kolåsskjæret er båndlagt naturvernområde med status bevaring. Grensen for verneområdet går litt innenfor garntørka. I henhold til Miljøverndepartementet og Fylkesmannens miljøvernavdeling skal det mye til for å foreta en grensejustering som i dette tilfelle vil berøre både fiske- og fuglelivet i kilen.

Planforslaget innebærer en ytre bølgebryter på 90 meter og en innenforliggende flytebrygge på 80 meter. Dersom man legger illustrasjonsplanen til grunn for vurderingene ser man at det vil bli svært lite plass igjen for trafikkering i Sonskilen. Dette gjelder for så vel dem som eventuelt skulle få båtplass i den nye båthavnen, og for dem som allerede benytter kilen til bading og båtliv.

Området ble vernet for få år siden, og det vitner om mangel på langsiktighet og forutsigbarhet i miljø- og naturvernsammenheng når kommunen allerede nå ønsker å endre dette.

Til orientering kan vi som sogner til kilen også gjøre oppmerksom på at fordi sundet mellom Såna og Stavneskilen ble stengt på 1960 tallet har det for hvert år dannet seg mer og mer sand og mudder midt i kilen, som fører til at grensen for hvor langt inn man kan kjøre eller seile med båt stadig forflyttes lengre syd i kilen. Dette sees særlig ved lavvann.

Slik flytebryggen er tegnet inn på kartet vil det ikke ta mange år før bryggen vil komme i konflikt med sand/mudderbankene. Så vidt vi vet er mudring i kilen ikke tilrådelig både pga mulige PCB forekomster i grunnen og pga yngelplassene.

Det virker dessuten som man totalt har sett bort fra hvilken økt forurensning ytterligere 60 båter vil bringe til kilen. Bensin,- diesel- og oljesøl vil garantert vanskeliggjøre leve- og bruksvilkårene for så vel fugl som fisk, og bidra til langt dårligere vannkvalitet for dem som bruker kilen i rekreasjonssammenheng.

Selvfølgelig vil også mange av de 60 båtene i forbindelse med manøvrering inn og ut av utriggerne bevege seg langt innenfor naturvernområdet. Noe annet er teknisk umulig når man ser på illustrasjonsplanen. Det er ikke mange meter som skiller en eventuell båthavn fra naturvernområdet.

Hensynet til fisk-og ålyngel samt humlevikleren


Vi gjør også oppmerksom på at i henhold til Fylkesmannens fiskeriforvalter ble det så sent som i 2007 foretatt en telling av laks og sjøørret i Stavnesbekken og Såna. Begge er yngelførende, og nok en båthavn vil av overnevnte årsaker ytterligere forringe oppvekstmulighetene for yngelen.

Likeledes vet vi at mudderbankene innerst i kilen er oppvekstområder for ålyngel. Ål er en sterkt truet art og det er derfor av stor viktighet at slike oppvekstområder, som det for øvrig er få igjen av i Oslofjorden, beskyttes og vernes om.

Det er ikke tilstrekkelig logisk argumentasjon å vise til at synspunkter om småbåthavnenes negative påvirkning på ålegrasengene kan være betydelig overdrevet. Dette er en hypotese, som eventuelt først må vitenskapelig dokumenteres. Selv om det hevdes at ålegrasengene i Brevikbukta og Søndre Brevik båthavn er av god kvalitet til tross for småbåthavner, er heller ikke det et relevant argument så lenge man ikke vet hva ”god kvalitet” er sett i forhold til. Dersom det vitenskapelig blir bevist at ålegrasengene har førsteklasses kvalitet er det et holdbart argument, men slik er ikke situasjonen beskrevet i planforslaget.

Vi gjør også oppmerksom på at det innerst i kilen vokser humle. I Norge finnes det en sommerfugl som heter Humlevikler (Grapholita discretana), og som kun er funnet i sivet i Stavneskilen. Den er ikke bare sjelden i Norge, men i hele Skandinavia. I forbindelse med utbyggingen av golfbanen var man redd for at arten, som er klassifisert som ”kritisk truet” i rødlisten, ville forsvinne fra området. Ytterligere forurensning av sjøen, luften og med langt mer støy vil faren for utrydding av arten være svært stor.

BØYEHAVN
Rådmannen ønsker nå å dele bøyehavnen slik at inntil seks større fritidsbåter kan ligge syd for garntørka mens inntil syv fritidsbåter kan ligge innerst i kilen. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at der hvor det iht. illustrasjonsplanen er tenkt å legge bøyehavnen innerst i kilen, vil det ikke være mulig å ha en bøyehavn. Ved lavvann er det altfor grunt å ha større båter enn joller der. Det er ikke uten grunn at vi som holder til i kilen kun har mindre båter eller joller liggende på de innerste bøyene.

Rådmannen skriver at området belegges med en hensynssone som sikrer at natur- og landskapshensynet ivaretas. Denne uttalelsen viser at rådmannen eller hans folk neppe kan ha vært i kilen og besett området. Bøyehavnen slik den er foreslått plassert, vil garantert komme i konflikt med overnevnte interesser. Flere av bøyene vil nemlig bli liggende midt i gruntvannsområdet, som er viktig beiteplass for yngel, krepsdyr og en rekke fiskearter. I tillegg holder mange fugler, bl a hegrene til i de samme gruntvannsområdene.

Disse syv bøyeplassene må heller ikke komme i konflikt med de såkalte ”villbøyene”, dvs private bøyer som har ligget på de samme plassene de siste 60-70 årene. Hensynet til disse må også ivaretas i en reguleringsplan. Til orientering er de private bøyene som ligger innenfor naturvernområdet kun beregnet på joller og mindre båter.

Når det gjelder de seks andre bøyeplassene syd for garntørka, vil de som vi bemerket i forbindelse med kommunedelplanen for Son, ligge midt i området hvor seilskolen har sitt øvingsområde for nybegynnere. En slik bøyehavn kombinert med en utvidet gjestehavn vil umuliggjøre denne form for viktige fritidsaktiviteter for barn, ungdom og handikappede.

Vår oppfatning er derfor at bøyehavnen fortsatt bør være i kilen slik den er i dag. For øvrig ligger noen av bøyene så nær hverandre at når vinden skifter, hvilket den ofte gjør i kilen er det så vidt båtene ikke berører hverandre. Siden det ofte ligger store båter på gjestebøyene bør disse derfor få større omkrets å bevege seg på.

GARNTØRKA
Sommeren 2011 ble vi oppmerksom på at garntørka ble brukt til selskapslokale. Første gang var lørdag 23. juli, dvs dagen etter bombingen i Oslo og Utøya-massakren. Neste gang var i august, og da det fremdeles ble spilt høy musikk kl 0100 om natten ble politiet varslet av ett av våre medlemmer. Det viste seg at tillatelse til et slikt arrangement ikke var innhentet hos politiet.

Fra midten av juli og til slutten av august hang det plast og gardiner mellom søylene, og kjøleskap, fryser, komfyr etc var lett synlig fra alle sider av garntørka. Det var trist å se at garntørka ikke lenger var et kulturminne over en svunnen tid, men forandret til et selskapslokale. Vi forsto også hvorfor det plutselig ble lagt nytt gulv i garntørka våren 2011. Det gamle gulvet dugde ikke lenger som dansegulv i et selskapslokale.

Da vi høsten 2011 spurte kommunen om det var søkt om å få bygge nytt gulv og tillatelse til å arrangere selskap i garntørka, var dette ikke blitt gjort. Men derimot var det gitt muntlig tillatelse fra en av kommunens ansatte.

Sonskilen Båthavn AS måtte etter vår henvendelse søke om slik tillatelse i etterhånd. Sannsynligheten for at det betonggulvet som nå er et faktum vil bli krevd fjernet og erstattet med et gulv som tilsvarer det opprinnelige er minimal. Samtidig vet vi også nå at eierne av garntørka ønsker å benytte garntørka på permanent basis til selskapslokale.

Vi som holder til på Laksa har gjennom mange år med glede sett hvordan generasjoner av barn og ungdom har benyttet garntørka som badested. Dersom garntørka blir et selskapslokale vil det definitivt være slutt på denne type fritidsaktiviteter. I tillegg benyttes garntørka og strandområdet rundt den til fiskeområde for unge og gamle. Dette er mennesker som ikke har båt, men som likevel har glede av å fiske fra garntørka.

Forøvrig kan det synes som at Son med det nye hotellet har tilstrekkelig med konferansefasiliteter og selskapslokaler. La garntørka forbli det historiske minnemerket det er ment å være også for fremtidige generasjoner.

Velforeningen synes det er sterkt beklagelig at Sonskilen Båthavn AS bygger ulovlig i strandsonen, skifter ut gulv og arrangerer store selskap i den bevaringsverdige garntørka uten forhåndsgodkjennelse fra verken kommunen eller politiet.

Samtidig og med den største selvfølgelighet og freidighet søker firmaet om utvidelse av båthavnen og omgjøring av garntørka til selskapslokale. Dette gir signaler om at det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse bare man kjenner de riktige personene i kommunen.

Vi håper derfor at de rette overordnete myndigheter vil ta disse faktorene med i helhetsvurderingen av Sonskilen Båthavns ønsker om såvel båthavn som omgjøring av garntørka til selskapslokale.

For Laksa Velforening av 1982
Bente Heuch
Styreleder

Cc: Norsk Maritimt Museum
Soon Seilforening
Akershus fylkeskommune
Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Lokalmagasinet.no (LM) er et uavhengig allment nettmagasin
Ansvarlig redaktør og utgiver: Svein-Harald Strand
Strand Prinfo, Postboks 160, 1556 Son, tlf 64 95 73 48
post@lokalmagasinet.no | www.lokalmagasinet.no
web: info helgeland