|
|
|
Etter et opphold i LM-arkivet er det på plass igjen, bildet av Dagny Halds skulptur som ønsker alle sjøfarende velkommen til den gamle hollenderstaden Son.
LM-foto: Sturla Strand ©.
|
|
|
Ny skole – en svimlende utgift!
Son skole – mer enn en skolebygning med skolegård. Fra åpningen høsten 1932 fikk den fort også rådhusfunksjoner. Og gymsalen var et glimrende forsamlingslokale som også ble brukt til valglokale helt fram til vår tid. Son Folkeboksamling, som var navnet på den kommunale bibliotektjenesten her, hadde kontor med boksamling på skolen helt til på slutten av 1970-tallet. Ikke lenge etter at skolen var ferdig kom også Son Folkebad på plass i kjelleretasjen. Bildet viser skoleplassen som samlingsplass på en av de store mai-dagene, trolig en 17. mai midt på 1950-tallet. Dette var en ubrutt tradisjon til og med 17. mai 2006. LM Historisk arkivfoto
Publisert 29.09.08 (LM – Tilrettelegging ved Are Strand og Svein-H. Strand, foto) Gamle Son skole ble oppført for 46 000 kroner. Et beløp man kan smile av i dag, men som i 1931–1932 (byggeperioden) var en svimlende, ja nesten uhørt investering for en minikommune som Son. Vi har sjekket hva dette tilsvarer i dagens pengeverdi, og vi snakker om ca én million firehundreogførti tusen kroner. I de harde tredveårene. Men etter 39 år med leide lokaler i bedehuset – opprinnelig tenkt som en midlertidig ordning – var det bare å la det stå til.
Historisk: Fra siste friminutt den siste skoledagen på Son skole,
fredag 12. september 2008.
Historien om skolebygningen som nå er forlatt og som bare venter på en logisk og kreativ etterbruk i beste "Soonske ånd", bærer samtidig i seg mye av hele Sons skolehistorie.
Med velvillig tillatelse fra forfatteren gjengir vi her Ivar Gudmundsens artikkel om skolen, slik den står å lese i Son Leksikon (Vestby Historielag 2002, red. I. Gudmundsen):
⇒ Allerede omkring 1870 var Gamleskolen, som var bygd i 1806, for liten. I 1874 ble den første bygdekomite nedsatt med oppdrag å bygge en tidsmessig skole for stedet.
Imidlertid arbeidet man samtidig med å bygge Såners nye kirke og Son Bedehus, og skolespørsmålet ble utsatt.
TYNGST BESKATTET I LANDET
Så kom det volsomme økonomiske krakket i 1878, noe som ødela Sons økonomi. Skatteprosenten steg fra ca 2 % til 23,5 %, og Son var i lengre tid den tyngst beskattede kommune i landet.
I denne perioden kom den nye skoleloven av 1889, som påbød mer enn dobbelt så lang lesetid som skolen den gang hadde. I tillegg kom det nye fag som sløyd og gymnastikk.
Den nye loven førte til ansettelse av ny lærer og en lærerinne. Nye lokaler ble derfor nødvendig.
 ⇒ Skoleloftet, der både spennende og uspennende ting er plassert. Mest spennende, kanskje: Hva kan et slikt loft brukes til i fortsettelsen?
– ØKONOMISK RUIN
Kaptein Kristoffersens hus (nåværende Son Kro) ble tilbudt kommunen, men skoledirektøren fant det mindre skikket.
Arkitekt Thrap-Meyer fremla tegninger til ny skole, lærerbolig, gymnastikk- og uthus for til sammen kr 24.000. Planene ble senere redusert, men prisen på kr 16.000 fant kommunestyreledelsen ville bringe kommunen til økonomisk ruin.
Løsningen ble derfor at kommunen i 1892 inngikk kontrakt med bedehusstyreledelsen om leie av bedehuset til midlertidig skolelokale.
Denne ordningen, som ble godkjent av skoledirektøren på betingelse av at den var rent midlertidig, skulle komme til å vare i 39 år. Først da de økonomiske forholdene bedret seg rundt første verdenskrig, ble spørsmålet om ny bygning igjen tatt opp.
SAMMEN MED LAKSA OG SØNDRE SÅNER
Det ble i årene utover nedsatt en rekke skolekomiteer som skulle løse spørsmålet enten ved innkjøp av hus eller ved nybygg, dels som egen skole for Son og dels sammen med omegnen, først sammen med Laksa, senere med Søndre Såner.
En rekke hus ble tilbudt kommunen, men alle ble funnet uskikket. Fra 1908 ble det avsatt penger på kommunens budsjett til ny skole, og under verdenskrigen ble det foretatt også en privat innsamling. Disse midlene ble senere disponert av skolestyret, og vokste etter hvert til 6.300,-.
WOLDEDAMMEN KJØPT I 1917
I 1917 ble Woldedammen kjøpt av fru Schinrud for kr 4500,- til skoletomt.
Men bortsett fra dette ble det ikke gjort noe særlig for å løse skolespørsmålet før i 1928–29. Da tok skolestyret saken opp på ny og krevde at det måtte bli en forandring.
 ⇒ – Her er byggekomiteen, kunne den tidligere eleven Reidar Johansen fortelle femteklassingene på deres siste time i skolebygningen.
Bystyret nedsatte 20. januar 1929 en 5-manns-komite bestående av O. Kjønnerud, H. Bylterud, Hallvard Hatlehol, Gottfred Christensen og Ragnvald Olsen. Nå skulle skolesaken løses. Da Hatlehol døde samme høst, ble Josef Brevik valgt inn i hans sted. Christensen ble formann og Bylterud sekretær.
Etter en del møter foreslo komiteen for bystyret at skolen skulle bygges etter tegninger utarbeidet av kemner Bylterud, og at skolen oppføres av byggmester Jacobsen i Vestby, for en byggesum på kr 42.250, - uten glasert stein på taket.
Etter behandling i en rekke instanser, samt en del forandringer, vedtok bystyret 8. mai 1931 enstemmig å bygge en ny skole, og kr. 46.000 ble bevilget. Kontrakt ble inngått 1. juni med byggmester Jacobsen, og arbeidet ble påbegynt.
PLANERING SOM NØDSARBEID
Den delvise planeringen av tomta ble utført høsten 1931 som nødsarbeid. I forbindelse med ferdigstillelsen av skolen skrev Lars Kjørsvik:
⇒ Måtte så den befolkning som til slutt stod samlet om skolens bygning, også i fremtiden stå vakt om den og det arbeide som skal utføres der, så Soon skole alltid må kunne øve sin gjerning til størst mulig velsignelse for kommende slekter. (Kilde: "Jul ved fjorden")
Den nye Son skole sto ferdig i 1932 og avløste Gamleskolen (i Løkkeveien, red. anm.) og Bedehuset som skole. (Fortsettes under bildet.)
Det er siste time på Son skole, og litt alvorstungt.
⇒ Skolen har følgende dimensjoner: Lengde 18 meter, bredde 14,4 meter og høyde 7 meter til gesimsen.
MARKERT TREKK I BYBILDET
Skolen er et markert trekk i bybildet, bygd i nyklassisistisk stil i to etasjer og kjelleretasje. Den brukes nå i samspill med Solhøy skole for elever i 1.-4. klasse, to paralleller på hvert trinn. Det er også skolefritidsordning på skolen, i den tidligere lærerboligen.
En midlertidig skolepaviljong er reist på skoleområdet i påvente av en avgjørelse av Son skoles skjebne, dvs., om skolen skal opprettholdes eller slås sammen med Solhøy skole som planlegges bygd ut til en samlet barneskole for Sonsområdet.
(Resten av historien kjenner vi. Hvordan skal den nye skrives? Red.)
|
|
