www.lokalmagasinet.no NYHETER | ELDRE DEBATTSAKER To. 27. juni 2019
Meny

Du skal tro at du er noe!

(LM) Leserbrev er en fantastisk oppfinnelse. Tenk deg å få plass til disposisjon – gratis – for dine egne, helt private meninger. Peder Ås får samme behandling som politikere og andre myndighetspersoner. Leserbrev er den store utfordring til tanken. Det gode resonnement og den klare analysen som kan forandre utviklingen av samfunnet.

Av Hans Chr. Aakre, Son

Leserbrevet er selve antitesen til Janteloven. Du må tro at du er noe, har rett, og tørre å stikke hodet frem. Leserbrevene er den glemte kulturhistorien.

Det er viktig å være klar over at ingen har krav på å få et leserbrev på trykk eller på nett. Å skrive leserbrev er derfor som å gå opp til todelt eksamen. Først skal redaksjonen slippe deg gjennom. Dessverre er det ingen skrevne retningslinjer for hva redaktøren legger vekt på.

Når jeg ser tilbake på leserbrevene som ble funnet verdig å komme på trykk, og de som aldri ble publisert, kan jeg ikke lese ut noen synlige retningslinjer. Inntrykket forsterkes ved at et innlegg kan komme på trykk i en avis, men ikke i den/de andre. Uten at det er mulig å se hvilke vurderinger som ligger til grunn. Noen ganger er du i stuss over hvorfor redaksjonen valgte et annet innlegg om samme tema.

Muligens vil redaksjonen gi nye kandidater i debattspalten en sjanse. Det kan se ut som redaksjonene gjerne tar inn leserinnlegg som bygger videre på artikler i avisen. Tilsvarende synes det som at avisene nødig tar inn leserinnlegg som viser til andre aviser.

Noen aviser bringer daglig leserinnlegg, mens andre kan ta uforklarlig lange leserbrevpauser. Uforklarlig fordi det er åpenbart at leserinnlegg er populært stoff, og siden innleggene er gratis for avisene skulle man tro at avisene ville fylle opp med innlegg.

Mellom sporten og bruktmarkedet ...

Plasseringen av innleggene er også en studie for seg. Moss Avis bruker leserinnleggene som en overgang mellom sporten og bruktmarkedet, med mulighet for blå bakgrunn og bilde (!) som ekstra bonus.

Østlandet Blad lar innleggene komme i fortsettelsen av lederen.

Den andre eksamenen er avisleseren. Det er viktig for forfattere av leserinnlegg å være klar over at ikke alle leser avisen hver dag. Andre leser avisene så fort at de ikke får med seg leser innleggene i det hele tatt. Den som skal fremme en bestemt sak har derfor en stor utfordring foran seg. Han må greie det kunststykket å skrive om det samme tema fra mange forskjellige vinkler. Jo flere leserbrev du får publisert, jo større er muligheten for å nå frem i opinionen, også kalt politisk teppebombing.

På den andre siden
ligger en stor gevinst og venter på å bli hentet. Nemlig den at leserne er blitt oppmerksom på deg, og – optimalt – blar seg frem til debattsiden med en gang, for å se om du har noe innlegg i dag. Da kan du som forfatter lene deg litt tilbake. Du vet at signalene blir oppfattet.

Når ordføreren sier at han har to ringpermer med presseklipp, den ene med dine og den andre med alle de andre sine, er du i posisjon til å bruke media bevisst.

"Willoch-syndromet"

Men faren for våt ammunisjon er stor. Kardinalsynden kaller jeg ”Willoch-syndromet”, at du mener noe om alt. Bare med den største selvbeherskelse greide jeg å la være å sende et innlegg om ”Shari’a-lover på mottaket i Våler”. Svært smertelig, men livsfarlig for en som kjemper for allmennhetens rett til strandsonen og nautiske saker.

Den andre faren er når abstinensen river i deg fordi det er lenge siden du har hatt innlegg på trykk. Å skrive for ”five minute fame” er starten på nedoverbakken.

Det er allikevel noen generelle retningslinjer for å komme gjennom redaksjonenes eksamen, og for å nå frem til leseren. Et godt språk er alltid en fordel. Det bør ikke bli for godt, da nyter leseren språket i den grad at de glemmer hva du skriver om.

Overskriften bør være litt mystisk; meningen går ikke opp for leseren før hele innlegget er fordøyd. Leserinnlegg av generell karakter og med lang innledning står i fare for å ikke bli lest i det hele tatt. Leserbrev på mer enn et A4-ark slipper garantert ikke gjennom redaksjonen, noe dette er unntaket som beviser regelen.

Til slutt, send innlegget med en gang det er ferdig skrevet. Drøvtygging, flikking, nye momenter du ”glemte” og ”forbedringer” vanner bare ut innlegget. Vær tro til ett tema – av gangen.

Lykke til!

(Republisert november 2006)

Vi trenger gode lokalaviser 

Publisert onsdag 02.08.2006 (LM/Odin.no) Få ting betyr så mye for byer og lokalsamfunn i Norge som gode aviser. Lokal- og regionsavisene gir identitet og tilhørighet, de informerer oss om hva som skjer i nærmiljøet, de er arenaen for demokratisk debatt, de formidler lokal kultur og de er den viktigste annonsekanalen for lokalt næringsliv.

Av kulturminister Trond Giske (Ap)

Gode lokalaviser er derfor helt avgjørende hvis vi skal nå regjeringens mål om livskraftige lokalsamfunn. Derfor har regjeringen økt pressestøtten, slått ring om avisenes momsfritak og støttet opp om faglig utvikling i mediesektoren. Senest i vår økte vi til aviser som har fått store økninger i portoutgiftene for å sikre økonomien i avisene i distriktene.

Pressestøtten er et bevis på at fellesskapet forstår avisenes betydning og er villig til å satse på dem. Like viktig er det at avisens eiere betydning avisene spiller i norske lokalsamfunn.

Det er viktig at eierne har gode publisistiske målsettinger med respekt for redaktørplakaten og vilje til langsiktig satsing med god balanse mellom økonomisk utbytte og utvikling av det journalistiske produktet. Vi har hatt slike gode aviseiere i Norge, ikke minst i de store mediekonsernene Schibsted, Orkla Media og A-pressen.

Salget av Orkla Media er derfor en sak som angår svært mange. For lokalsamfunnene, mange tusen ansatte og hundretusenvis av lesere er det helt avgjørende hvem som blir ny eier av Norges nest største mediekonsern, hvilke redaksjonelle prinsipper som legges til grunn og hvilken langsiktighet og krav om utbytte nye eiere har. Jeg har derfor på vegne av regjeringen gjort det klart overfor Orkla Medias eiere at vi forventer at de viser samfunnsansvar og at man ved et salg sørger for å videreføre Orkla-avisene som de samfunnsinstitusjonene de er.

Orkla har selv vedtatt at industriell utvikling og redaksjonelle verdier skal være viktige kriterier i salgsprosessen. Dessverre ser det ut til at ledelsen og styret i Orkla har latt hensynet til høyest mulig pris være viktigere enn disse kriteriene. 

Når Orkla har valgt å selge Orkla Media ut av landet, er det derfor en beslutning som styret i Orkla må ta ansvaret for. Stein Erik Hagen og Orklas styre hadde hatt muligheten til å finne andre løsninger.

For meg som kulturminister er det overordnede målet å sikre befolkningen reelle ytringsmuligheter og mangfoldig tilgang på informasjon. Orkla Medias aviser fyller denne oppgaven for svært mange i Norge. Derfor har jeg i hele denne prosessen hatt nær kontakt med aktørene, og jeg har understreket at dersom det er noe regjeringen kan bidra med for å få en god løsning, i form av regelverk eller rammebetingelser, skal vi vurdere det raskt og seriøst. Vi har en plikt til å gjøre det vi kan for å sikre de mange norske lokalavisene som berøres av dette salget.

Fra enkelte hold er det blitt hevdet at endringene i loven om medieeierskap i vår har hindret en norsk løsning. Det er feil. Ingen norsk aktør er blitt uaktuell som følge av denne lovendringen. Høsten 2004 ble dagens eierskapslov vedtatt av de borgerlige regjeringspartiene med støtte fra Frp. I den forbindelse ble grensa for hvor mye en aktør kan eie av norske medier satt til 40 prosent.

Den eneste endringen som er gjort i loven siden den gang er at de rødgrønne partiene sammen med KrF i vår endret den nasjonale eierskapsgrensa til 33,3 prosent. Det finnes imidlertid ingen norske eiere som kunne kjøpt Orkla Media med en grense på 40 prosent, men som er blitt utelukket av en grense på 33,3.

Schibsted ville gå over begge grensene, A-pressen og alle andre er under begge grensene. Derfor spiller denne endringen ingen rolle for mulighetene for en norsk løsning. På direkte spørsmål har Orkla imidlertid svart at medieeierskapsloven ikke er grunnen til at de ikke har valgt en norsk løsning.

Det er nå klart at Mecom vil overta Orkla Media, med Orkla som en betydelig minoritetseier. Min bekymring handler ikke om at Orkla Media får utenlandske eiere, men om hva slags eiere Orkla Media får.

Det er grunn til å frykte at den nye eieren vil øke kravene om utbytte fra lokalavisene kraftig, noe som igjen kan gå utover mulighetene til å utvikle det redaksjonelle innholdet. At kjøperen til og med måtte låne penger av Orkla selv for å få kjøpesummen på plass er heller ikke noe godt utgangspunkt for framtidig satsing.


Jeg forutsetter at Orkla vil bruke sin eierpost til å sikre de gode norske pressetradisjonene som Orklas aviser har bygd på. Dersom salget bidrar til at disse avisenes framtid svekkes, har Orkla bidratt til å svekke institusjoner som er bygd opp over generasjoner.
Lokalmagasinet.no (LM) er et uavhengig allment nettmagasin
Ansvarlig redaktør og utgiver: Svein-Harald Strand
Strand Prinfo, Postboks 160, 1556 Son, tlf 64 95 73 48
post@lokalmagasinet.no | www.lokalmagasinet.no
web: info helgeland