(Reporter Svein-H. Strand) Vi ventet og vi ventet, og vi speidet utover. Noen med kikkert. Hvor bliver "Britannia"?
♦ Ved 13:30-tiden
snakket jeg i mobilen med Sigurd Coates. Hvor var de? Jo, de var to timer fra Færder. Atskillig forsinket på grunn av sterk motstrøm.
♦ – Vi regner med å være i Son ved halv ti-tiden i kveld, sa "Britannia"s eier, rolig og forekommende som alltid.
♦ Allerede ved 21-tiden begynte folk å samle seg ved Dampskipsbrygga. Blant dem LMs to utsendte. Bedre før enn etter her, altså!
♦ Men det drøyde. Noen tok seg en avstikker.
Èn kom tilbake medbringende det upassende over halvliter´n-ryktet at "Britannia" hadde hatt et uhell av en art som ikke skal nevnes her.
♦ Ja, sånn er det jo også i Son hvor skjønnheten skal ha sin norske hjemmehavn. Sanne som usanne rykter produseres i stort antall på liten flate, ikke minst de usanne.
♦ 21:45 ringte jeg for å høre hvor langt de var kommet nå da, så vi hadde litt peiling. Lyset begynte å tape seg merkbart, og kameraet måtte kalibreres med høyere ISO-verdi.
♦ Da hadde Coates slått av mobilen, men det var en grei nok melding. Også eieren hadde sine mannskapsoppgaver på et dekk med økende travelhet.
♦ Så skjedde det da, nesten presis kl. 22, at våre øyne så verdens største og fineste kutter ta Sonskilen i besittelse for første gang. Og dette var da teksten til vårt andre storformatbilde fra begivenheten.
