|
|
|
Etter et opphold i LM-arkivet er det på plass igjen, bildet av Dagny Halds skulptur som ønsker alle sjøfarende velkommen til den gamle hollenderstaden Son.
LM-foto: Sturla Strand ©.
|
|
|
Begrave Dagbladet – ALLEREDE?
 LM-foto av operahuset, knipset i farta gjennom togvindu: Svein-H. Strand. LM-foto fra Oslo Konserthus, nedenfor: Sturla Strand
Publisert 13.04.08 (LM) Etter en sjeldent minneverdig gallaåpning med TV-overføring av landets første og kanskje siste operahus:
♦ Meninger skal vi alle ha og normalt gi uttrykk for, ikke minst anmeldere. Dagbladets anmelder Ståle Wikshåland ser imidlertid ut til å ha misforstått fullstendig sin rolle og oppgave for anledningen, med sin oppsiktsvekkende slakt av en historisk begivenhet som ganske sikkert gledet og varmet en million nordmenn i går kveld, ikke minst ved sin sammensetning og regi.
♦ Til slutt, i kursiv skrift, har desken fått med at anmeldelsen er skrevet på bakgrunn av generalprøven fredag.
 ♦ For nøyaktig tre år siden presterte Dagbladets anmelder Fredrik Wandrup å anmelde og gi terningskast 4 til en konsert med The Shadows i Oslo Konserthus (bildet), basert på bare første avdeling av en lang konsert med stigende kvalitet og kontakt mellom scene og sal. Wandrup måtte rekke deadline, men redaksjonen ville ha både i pose og sekk.
♦ Wandrup kritiserte her også Brian Bennetts legendariske, over 40 år gamle trommesolo i "Little B" for å være for lang, uten å nevne med et ord hvordan soloen var som musikalsk uttrykk ...
♦ Uten sammenliking for øvrig: I det som tidligere var landets ledende kulturavis, står dette som to av flere minneverdige Dagbla´-kulturrytringer med negativt fortegn i forhold til å forstå oppgaven man er satt til å gjøre der og da.
♦ Disse og andre redaksjonelle blødmer som nesten kommer på rekke og rad, og i påfallende grad under den nåværende redaktør, gjør at man kommer i de skammeligste tanker. Som: Er det også noen som gjør "så godt de kan", innenfra, for å framskynde papirutgavens død som en av landets fremste medievitere i fjor forutsa, med utgangspunkt i markedstrender og nettavisenes framvekst - og dét i et perspektiv på ikke veldig mange år.
♦ Som ved en skjebnens ironi: Operasjef Bjørn Simensen var i en periode sjefredaktør i nettopp Dagbladet, med flere redaksjonelle tabber i megaklassen som det falt i hans tunge lodd å måtte beklage. Den ene gangen, som vel var den siste, sto beklagelsen oppe på forsiden, med sjefredaktørens håndskrevne signatur. Beklagelsen er ikke minst blitt pressehistorie gjennom avslutningsordene: – Dette er det siste gang jeg gjør! Og det var det jo, for han gikk snart tilbake til Den Norske Opera igjen. Med operabygningen ferdigstilt og tatt i bruk skal han nå gå derfra også. Noe som – i tillegg til bygningen – i det minste synes å behage anmelderen. Alt uttrykt i en bisarr filologi som også rammer TV-dekningen og navngitte medarbeidere.
♦ Er dette en slags takk for sist tro, etter tunge medarbeidersamtaler i Akersgata?
|
|
