|
|
|
Etter et opphold i LM-arkivet er det på plass igjen, bildet av Dagny Halds skulptur som ønsker alle sjøfarende velkommen til den gamle hollenderstaden Son.
LM-foto: Sturla Strand ©.
|
|
|
Faksimile fra Tønsbergs Blad.
"... Tat i industriens vold"
Publisert 18.02.08 (LM) Året er 1916. Det er sommer. "Det fredelige og idylliske Soon er på vei til helt å bli tat i industriens vold."
♦ Ja, slik lyder rapporten fra Tønsbergs Blad, som åpenbart har hatt en medarbeider på besøk eller fast i kunstner- og badebyen innover på den andre siden av fjorden.
Teksten i original språkdrakt vil senere bli skrevet av og lagt til denne artikkelen. Men den er jo rimelig grei å lese allerede i denne forstørrede faksimilen, om enn med litt møye. Ikke minst merker vi oss "at en ny industrifrembringelse står iferd med at magtstjæle stedets poesi og ynde." Klar tale.
Duverden. En subjektiv utegående og -sittende reporter i det lyriske hjørne, tenker vi. Det vi aner, i det minste, er et manus nedskrevet over en sprudlende pjolter i solnedgang fra et hjørne av Soon Hotel, med utsikt utover Sonskilen og over til Laksa-landet der det vederstyggelige holder på at skje:
Et tankanlegg! I tillegg til Soon Hermetikfabrikk som alt er på plass med sine høye skorstener! Noe å gråte over for sommerfiffen fra Tønsberg som vel hadde sett sin bys "poesi og ynde" gradvis forsvinne, i takt med materiell velstand, til dels generert av nettopp industrireising. Men i Son, altså! Nei takk.
Så var det vel en kjapp avstikker mellom to glass – bort til telefonboksene i Meierigårdens annen etage for å diktere reportasjen til en ventende redaksjonssekretær eller noe sånt?
En sprelsk tanke renner meg i hu: Kunne reporteren være den særdeles fastboende maler Carl Johannes Andreas Adam Dørnberger (tegningen), en ikke ueffen penneknekt med bittersarkastisk spisskompetanse, for å synliggjøres ved passende anledninger? Født og oppvokst i – Tønsberg!
Dårlige odds? Kanskje dét. Litt bedre om vi utvider søket til venner eller familie som var på besøk? Kanskje dét.
Men de beste oddsene er nok for at vi aldri får vite hvem det var. Hvis da ikke noen i med tilgang til Tønsbergs Blads gamle arkiver skulle vite hvem det var og så fortelle det til oss. Her skal mye klaffe, dere!
Men så var det dette sluttpoenget da: Legg merke til hvordan teksten endrer karakter etter en gråtende to linjers ingress. Nesten umerkelig tar en mer enn nøktern fortellerstemme grep om reportasjen. Her i Son er der muligheter, altså!
På sett og vis og ut fra sin tid en glimrende reportasje dette her, bygget opp etter den klassiske, amerikanske reportasjemalen som straks fanger leserens interesse: Dont write it. Show it! "Det fredelige og idylliske Soon er på vei til helt å bli tat i industriens vold." Yes, indeed.
Tusen takk til Reidar Johansen som har latt oss låne det gamle og interessante avisutklippet.
SVEIN-HARALD STRAND
|
|