– Lysere for det mørke ølet
Da gikk det i boks: Direktør Terje Aass i Aass Bryggeri får her reklamere for sitt nye produkt, bayer på boks.
FOTO: Newswire/Aass Bryggeri
Nytappet og publisert torsdag 08.02.07
SON/OSLO (LM/Newswire. Én-kilde bestillingsreportasje, åpenbart i anledning av at Aass Bryggeri lanserer bayerøl på boks. Vi lar saken passere, litt omarbeidet, i lys av det kulturelle aspektet.)
For 50 år siden drakk vi mer mørkt øl enn lyst pilsnerøl. Så forsvant bayer og andre fyldige øltyper nesten helt. Nå er de på vei tilbake! Og igjen er det flotte norske kvinner som får flyt på edle dråper – i alle fall sett fra Drammens-kanten.
Aass Bryggeri har nemlig økt salget av bayerøl med 46 prosent de to siste årene, til 167 537 liter i fjor. Selv om produksjonen er liten sammenliknet med de lyse øltypene, tror bryggeriet på en lys framtid for fyldigere øl.
– Stadig flere kvinner faller for bayer. Det kan skyldes at ølet har liten bitterhet og god sødme. Vi har så stor tro på bayerølet at vi nå har begynt å tappe det på boks, sier direktør Terje Aass ved Aass Bryggeri.
HISTORISK SUS
Bayer er en av de eldste øltypene vi har i Norge. Aass Bryggeri, som er landets eldste, begynte å brygge ølet allerede i 1842. Det har de gjort uavbrutt siden.
– Så sent som i 1950-årene utgjorde bayer over 20 prosent av ølet vi drakk i Norge. Den gamle 0,7 litersflasken som ble kalt murer, var bayer og ikke pils, forteller Terje Aass.
For fem år siden var bayerølet nede i mikroskopiske 0,2 prosent av det totale ølsalget. Bryggeriforeningen fører, utrolig nok, ikke lenger statistikk over øltyper, får vi opplyst. Det er derfor uklart hvor stort salget er i dag.
– Nå ser vi en økende interesse for mangfoldet av øl som finnes i verden. Nisjeprodusenter og mikrobryggerier er gode eksempler på det. Bayer er en viktig del av norsk øltradisjon og fortjener en renessanse, sier Aass.
 TIL MAT OG I MAT
Bayer er brygget på en annen malttype enn pils, noe som gir en tydeligere maltsmak. Bayer er fyldigere i smaken enn pils, men ikke så kraftig som bokkøl og juleøl.
Øltypen passer godt til en rekke mattyper, ikke minst til oksekjøtt og vilt. Pikant krydder som chili og curry matcher også bayerølet godt.
– Dessuten er bayerøl en spennende ingrediens i sauser og i marinader. Vi serverer bayergryte til gjester i Gildehallen på bryggeriet hver uke hele året. Det er nok ingen andre øltyper som brukes så mye i matlaging, sier Terje Aass. (Bildet: Prøv bayer til gamalost, red. anm.)
Ølforeningen Drammens Ølets Venner har en egen bayerforening, Den Drafnensiske Bayer Loge, som har en rekke kulturelle bayerritualer i tiden mellom høstjevndøgn og vårjevndøgn.
– Bayer er også godt egnet som koseøl og krever ikke mat som følge. Ølet bør ikke serveres helt kaldt, men ved 10-12 grader for å få fram smaken best mulig.
Det er faktisk lov å blande ulike øltyper.
– Her i distriktet er det ikke uvanlig å blande pils og bayer. Såkalt toppet bayer består av to deler bayer og en del pils. Det lysner bayeren og gjør den mer bitter, sier bryggerisjef Terje Aass.
Hvordan de har det med bayerølet i gamle norske bryggeribastioner som Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo, for å nevne de største, det er vi fortsatt like uvitende om etter dette. Så det må vi nesten komme tilbake til, for et spørsmål henger jo nå i lufta:
Er det bare sett fra Drammen (sic) at favorittdrikken til de gamle murerne holder på å ta av? Er det virkelig en landstrend for mørkt øl? Det neste blir vel da bokkølet. Da må vi riktig nok på Polet for å handle, så sterkt som dét er ... Men snart har vi det jo i Vestby, takket være "Tom-er´n" & Co. i formannskapet. Polet, altså.
Hvis da ikke Coop får napp og får landet hele greia til sine egne ledige lokaler på Son Havn Nord. Det ville vært Mega-fett ...
Uansett: Nåde dere, Aass Bryggeri, dersom bayer´n ikke holder mål!
|
