Fant opp ny birøktmetode
TILFØYD 28.01.09: Knut Ottersen ble på slutten av fjorårets pleietrengende og pasient på Vestby sykehjem, der han nylig døde. Minneord som inntil videre står på vår forside vil bli lagt i en egen avdeling sammen med bl.a. reportasjen nedenfor og materiale som vi ennå ikke har publisert. Red.
Publisert 10.10.08. Endret 12.10.08 (LM Svein-H. Strand og Sturla Strand, foto) Han har finni opp en ny metode for mer effektiv birøkt, KOS-metoden. Han har gitt ut to bøker på eget forlag. Han har tatt seg fram med kano fra Hølenselva til Vansjø! Da tyskerne hadde gått i land i Son 9. april 1940, gikk han til Drøbak for å melde seg til tjeneste på Oscarsborg.
Knut Ottersen er soning i fjerde generasjon, og er trolig en av de aller siste i landet som har vært såkalt sjølhjulpen gjennom et helt ungdoms- og voksenliv fram til pensjonisttid.
♦ Søndag 12. oktober fyller han 90 år, og mange soninger har forlengst forstått at vi snakker om han Knut Ottersen. "Biemannen." I det høyreiste hvite huset på toppen av Feierbakken. Det litt mistenkelige huset som i det riktige måneskinn på den riktige måned sett borte fra meg er som en lokkende illustrasjon utapå en av barndommens bøker om de unge detektivene Hardy-guttene. Stille og hemmelighetsfullt. Veldig!
♦ Rare greier det med hus, i alle fall gamle hus. De står liksom og forteller om seg sjøl, sånn er jeg og sånn er jeg.
♦ Og tenk der bor ikke Knut mer! I tre år nå har han bodd på Stenløkka bo- og servicesenter. Og i Feierbakken 12 har han ikke vært verken innafor eller utenfor siden han flytta til Stenløkka da balansen begynte å svikte og han ikke lenger kom seg rundt omkring, blant anna for å levere kilo-enheter med honning som soninger hadde bestilt.
♦ Det har vi tenkt å gjøre noe med, men først skal 90 års-dagen gjøres godt og vel unna.
EN DJEVELSK GOD HONNING
Det var forresten, kan jeg love, en djevelsk god honning han fikk til ute i hagen sin - og andre steder i Son der han hadde kuber utplassert, rundt 80 stykker på det meste. For et stort Norgesglass eller tre gikk unna skummelt fort i en familie på fire. Veldig dumt, for det var lenge, altfor lenge, til "Biemannen" kunne levere igjen - og en nedtur å måtte begynne med norsk "kjøpeshonning" igjen etter Knut sin.
♦ Knut mista faren da han var 15 år gammel, og måtte forsørge ei mor og ei søster. Siden var han det som vel i dag kunne kalles frilanser, sånn at flere forsto det. Men egentlig ikke dét heller, for en frilanser er en som tar på seg oppdrag uten at inntektene går gjennom et firma.
LÅNTE 500 KRONER AV SON KOMMUNE
Knut kaller det ikke noe spesielt. Han klarte seg sjøl, punktum. Aldri måtte han til fattigkassa. Men purung søkte han og fikk et lån på 500 kroner fra Son kommune. Sånn at han kunne klare seg fram til de første inntektene kom da han starta med snekkervirksomhet. Blant anna med å lage bikuber både for andre og for seg sjøl.
♦ Så sånn var dét. Knut klarte seg - ikke minst fordi det var enda mer til næring og sjølberging som gikk for seg i Feierbakken 12 og andre steder innafor grensene til lilleputtbyen. Det skal vi fortelle mer om seinere. For vi har vært og snakka lenge med "Biemannen".
♦ Dette da bare for å komme i gang med skrivinga - og sjølsagt for å la det bli kjent for alle på verdensveven at på søndag, da blir´n Knut 90.
♦ Han trives greit i leiligheita si, når´n først må være der, og han gleder seg til dagen og å få besøk av slektninger og bekjente!
Den første blomsten hadde Lokalmagasinet.no med, og han tok den glad imot. Nå er det bare å følge på!
|
