www.lokalmagasinet.no Kommunens saksbehandling: – som bukken og havresekken To. 25. mai 2017
Meny

Kommunens saksbehandling – som bukken og havresekken

1. mai-tog passerer "Coop-blokka". Illustrasjonsfoto: LM arkiv/Svein-H. Strand

Publisert 29.08.15 (Leserbrev. Son-utvikling – et historisk epos, del 2.) Son hadde en reguleringsplan gjeldende fra badestranda til brua. Salget av båthavna til bebyggelse utløste behov for en ny mer effektiv regulering med sikte på et stort antall boenheter for å øke verdien. Et skoleeksempel på bu(ti)kken som skal passe havresekken, og hensyn som ikke skal ligge til grunn for en reguleringsplan.

TIL DEL 1, publisert 23. juli.

"Kiwi-utbyggingen" (kvartalet) lot seg heller ikke gjennomføre under den gamle fellesreguleringen. Så man vedtok en ny som til slutt var gjennomhullet med dispensasjoner.

Resultatet for begge utbyggingene var forutsigbart:

♦ Den enhetlige småhusbebyggelsen ble brutt av fremmed arkitektur og volumer.

♦ De nye kompleksene ligger alle ved sjøen og hindrer utsikt og allmenhetens rett til gjennomgang, opphold og aktivitet.

♦ Son havn nord gjorde man dødt fra starten med boliger i første etasje. Med restaurant på Solsiden Son og de nye ved brygga er det ni spisesteder med stort og smått.

Med velforening, verneforening, Riksantikvar med særlig blikk på Son (NB-lista, red. anm.) , en miljøvernminister bosatt midt i smørøyet, fylkeskommune, Fylkesmann med kulturminneavdelinger og en entydig opinion for bevaring av Son:

Hvordan i all verden har vi havnet her?

Son havn nord var klart politisk styrt av Ap og Tom Anders Ludvigsen (han som ikke hadde trukket til hjulboltene og beskyldte motstanderne av utbygging for drapsforsøk ved å reise til hytta hans og løsne hjulboltene før hjemreisen).

Dessverre sviktet medlem av planutvalget, Sps Kjenn, ved å ”sykemelde” seg, og hans var  Kr.Fs Rustad, da det gjaldt som mest. Utbyggingen ble vedtatt i kommunestyret enda det egentlig ikke var noe flertall for den.

Ludvigsens plan om å selge arvesølvet i Son for ti mill. til kommunekassen var mislykket. Etter at båtforeningen forsynte seg med noen millioner, gikk ytterligere med til å rydde opp i forurenset grunn etter Martins motorverksted.


Deretter ignorerte kommunen advarslene om at forankringen til spuntveggen mot elva ble ødelagt. Resultatet ser vi i dag, hvor hele spuntveggen legges ny, til garantert over ti mill.

Faktisk hadde det vært mer lønnsomt for kommunen å beholde tomta. Graden av skade og dumhet i prosjektet illustreres best med at forslaget til regulering med trebåtmuseum fra Snøhetta (ja du leste riktig, Snøhetta arkitektkontor) ble erstattet med regulering utarbeidet av spesialrådgiver Haugberg i kommunen.

På Solsiden i Son nord er situasjonen ikke bedre.


Utbyggingsavtalen til fordel for kommunen (og gulroten for å få ny regulering) er satt på ubestemt vent. Brostein erstattet av asfalt; det finnes ikke grønne områder (som på Son havn nord) og all uteplass brukes til parkering. Ved innflytting er sju leiligheter ikke solgt + to leiligheter som er reservert eierne, men som nå omfattes av visning – verdi 60. mill.

Fellestrekk for usolgte enheter er dårlig beliggenhet for de minste og høy pris, dårlig planløsning og miljøforstyrrelser (over Bryggerhuset) for de største. Selv ikke et solid firma som Betongbygg kan sitte lenge med rentetap, felleskostnader og vedlikeholdsutgifter for 60 mill.

Selvfølgelig er alt dette et politisk ansvar. Ap og Ludvigsen gikk i opposisjon i valget etter Son havn nord. På Solsiden Son har administrasjonen styrt skuta rett på land, med politisk ansvarlige Ødbehr og Engeseth, begge H, som passive tilskuere.

Ofte er det enkle det beste både økonomisk og for bevaring: Kommunen skulle stått knallhardt på at det er en felles regulering som gjelder i Son sentrum. Det hadde tjent miljøet og spart kommunen og utbyggerne for store tap.

Det ville vært av betydelig akademisk interesse å få beregnet utnyttelsesgraden i prosjektene basert på den gamle og gjeldende reguleringen til naboene. H/Ødbehr og Ap/Ludvigsen er ikke opptatt av å bevare Son som sammenhengende småhusbebyggelse.

Nå som kommunen har forært indrefileten til kapitalen, er det bare rimelig at de mindre edle delene også "utvikles" under samme planvilkår. Fortsatt må nye tiltak søkes. Men da uten den meningsløse forskjellbehandlingen med et rigorøst regime som ikke engang kommunen forholder seg til for nyetableringene.

Heller ikke forholdet til boplikten, som innebærer at kjøperne faktisk bor der, ser ut til å være behandlet for leilighetsbyggene.

Etterord:

Den observante leser vil registrere at jeg ikke har omtalt Klubben-utbyggingen, som må fortone seg som investorenes (les: spekulanters) verste mareritt, med betydelig tap. Den føyer seg for så vidt inn i forbannelsen som synes å ligge over Sons-prosjektene. Er det mer mellom himmel og jord; kan Son ha en sjel som tar sin hevn for ublid behandling? I alle fall er det merkelig at nye utbyggere tror de skal greie det så mye bedre. Eller er dere historieløse, Erik?

HANS CHR. AAKRE
Lokalmagasinet.no (LM) er et uavhengig allment nettmagasin
Ansvarlig redaktør og utgiver: Svein-Harald Strand
Strand Prinfo, Postboks 160, 1556 Son, tlf 64 95 73 48
post@lokalmagasinet.no | www.lokalmagasinet.no
web: info helgeland