LM-foto: Svein-H. Strand
Publisert 07.06.09 (Reporter Svein-H. Strand) Da Lokalmagasinet.no i forrige uke gjennomførte vår rundtur i Son sammen med ordfører John A. Ødbehr, hadde vi den glede å vise ham deler av Son der han ikke har vært. Blant disse var blindveien Løkkeveien (bildet), med både bakke og løkke. Den blir ofte blir glemt når kystperlen skal vises fram for besøkende, enda så sentralt den ligger med adkomst i kryss med Kolåsveien, ved Huitfeldtgården.
♦ Spontane begeistringsutbrudd kom stadig fra ordføreren på vår vandring både i Løkkeveien og andre steder.
♦ Ødbehr hadde heller ikke gått den karakteristiske og sjarmerende Strandgata fra Wittustoppen, ned til Dørnbergerhuset og videre til Son Kro. Så her ble det bingo igjen.
♦ - Jeg var med på en av vellets omvisninger, men så ble jeg tilkalt og måtte gjøre vendereis da vi nettopp hadde tatt fatt på Strandgata, forklarer han sin sene debut her i det særdeles bevaringsverdige strøket.
OMRÅDEBEVARING?
Under vår spaserprat ble leppene bestrøket med ordet områdebevaring, et tiltak i Riksantikvarens handlingskasse som er relativt nytt hjemlet i kulturminneloven.
♦ I Strandgata har Son en særdeles god kandidat i så måte. Ordføreren tok det med seg, som det heter, og vi skal komme tilbake til spørsmålet om områdefredning kan være aktuelt for deler av Son.
OVER FEIERÅSEN
På vei til et annet særpreget og godt bevart gateparti, Fjeldstadbakken, tok vi snarveien fra Feierbakken. Det vil si over Feieråsen som byr på førsteklasses utsikt over sjø, båter og hollenderstad.
♦ Noe ulendt er det, med blanke fjellet og smådammer du må gå i siksak mellom, men ellers: Duverden som det er å anbefale (hvis du finner den - mellom busker - nesten skjulte og litt fuktige "avgåeren" fra Feierbakken). En utsikt til nytelse fortrinnsvis når det ikke blåser noe særlig, for her tar vinden godt.
HER HADDE HAN VÆRT
Men her hadde Ødbehr vært, tenk! For mange år siden hadde han tatt seg opp fra Fjeldstadbakken, fra den atskillig mer tilgjengelige sørsiden, for å sitte en stund og nyte panoramaet. Nå synes du kanskje dette begynner å likne en reportasje om å bestige Galdhøpiggen eller en av dens slektninger. Men alt er relativt, og i Son er høyeste punkt på Feieråsen - i et jevnt skrånende terreng fra torget og oppover - ganske høyt oppe.
Ordførerens generelle Son-begeistring gjaldt også flere av husene vi gikk forbi på vår rute. Gamle bolighus som var svært godt vedlikeholdt i sin opprinnelige stil, med fine vinduer og utskjæringer, og nymalte i farger som du ser er kledelige lang vei.
♦ Hvorfor er det så ikke flere bilder fra turen? Vel, det er bare å innrømme at spaserpraten hadde sitt offer. Ikke hver dag en lokalredaktør får være guide for en ordfører, samtidig som redaksjonens Fotograf fyrte løs andre steder. Men: Det skal vi nok få gjort opp for. Med eller uten Ødbehr.
