www.lokalmagasinet.no En aktivists bekjennelse 4 Ma. 25. sep. 2017
Meny

En aktivists bekjennelse, del 4


En anelse symbolikk i dette bildet: Aktivisten fotofanget foran fronten av 1. mai-toget i 2010. På vei til oppgaver i sin charterbåt "Noah", som kommunen da ennå ikke hadde tvangsfjernet fra Dampskipsbrygga. LM-foto: Svein-H. Strand

Publisert 25.09.13. Leserbrev. Ingen ting trigger en aktivist som urettferdighet og overgrep, omvendt proporsjonalt med offerets ressurser. I mitt arbeid som verge i UDI fikk familien godhet for en mindreårig foreldreløs asylsøker som knyttet seg til vår familie, og som er i fosterhjem hos oss på fjerde året.

♦ "Asylindustrien" (UDI, MIDI, barnevernet, Redd Barna, Norsk Folkehjelp og mottakene) har økonomisk interesse av at foreldreløse asylbarn vokser opp på institusjoner med voksne i turnus, ikke i familier, og sendte henne til et mottak i nord.

Mottaket holdt henne tilbake med makt og tvang, og hun ba oss komme og hente henne. Sammen reiste vi tilbake foran nesen på UDI og barnevernet i en operasjon på linje med Khalid-barna i Marokko. Jussen var på hennes side (mottak er bare et tilbud), men motkreftene var betydelige.

Så vidt jeg vet er hun den eneste mindreårige asylsøker som er bosatt privat, i hvert fall før oppholdsstatus er avgjort.

For å gjøre dette må du spise byråkrater til frokost. Jeg nevner dette fordi en aktivist må ha det flere steder enn bare på tastaturet.

Noe som bringer meg over til å sette kampen mot offentlig myndighet, for det er dét aktivisten nesten alltid må forholde seg til, i en større sammenheng. Sett i forhold til å overvinne naturens ekstreme utfordringer blir byråkratiet rimelig smått. Når du har seilt fra Spania over Biscaya alene eller å stått han av i full storm vest for Gibraltar – og inne på Rhone, eller fisket i Barentshavet i ungdommen, skal det mye til før myndigheten klarer å sette skrekk i deg.

Fordelen er relativiteten. Kampen mot papirflytterne blir litt stusslig i forhold.


Navigatørens stilling er spesiell, han dør selv hvis han gjør alvorlig feil. I motsetning til legens feil, hvor det er pasienten som dør. Eller enda verre, man dropper navigatøren, som forsvarets Hercules på vei i snøstorm og øvelse til Kiruna. De nye flyene var så dyre at de kuttet ut egen navigatør, og det er vel ikke urimelig å anta at en navigatør hadde forhindret kollisjonen med Kebnekaise. Det vil si at navigatøren ville forstått at fjellet lå over den angitte fly høyden fra tårnet i Kiruna.

Men altså min egen navigatørerfaring gjennom 40 år: Navigasjon er så langt fra demokrati du kommer. Navigatøren må stole på egen vurderingsevne, med stor overføringsevne til tilværelsene som aktivist.

Det hender at aktivister slår seg sammen. I en sak med Oslo kommune tok Erling Folkvord fra Rødt grep og løste saken på rekordtid. Hvilket får meg til å tenke at aktivister er mer akseptert på venstresiden. Selv er jeg ekskludert fra Vestby Høyre. En aktivist er som en løs kanon på dekk, vanskelig å kontrollere.

Aktivisten er programmert til å skrive det han selv vil, ikke det andre ønsker. En anelse symbolikk i dette bildet: Aktivisten tileldig fotoanget foran ronten av 1. mai-toget i 2010. PÅ vei til oppgaver i sin charterbåt "Noah", som kommunen da ennå ikke hadde tvangsfjernet fra Dampskipsbrygga.

HANS CHR. AAKRE


Lokalmagasinet.no (LM) er et uavhengig allment nettmagasin
Ansvarlig redaktør og utgiver: Svein-Harald Strand
Strand Prinfo, Postboks 160, 1556 Son, tlf 64 95 73 48
post@lokalmagasinet.no | www.lokalmagasinet.no
web: info helgeland