|
|
|
Dagny Halds skulptur som ønsker alle sjøfarende velkommen til den gamle hollenderstaden Son.
LM-foto: Sturla Strand ©.
|
|
|
Velforeningens nederlag
Publisert 27.04.09 (LM Leserbrev fra Hans Chr. Aakre) LM melder 23.4.09 at ”Folk strømmer til underskriftskampanje for Gamle Son skole”, igangsatt av Edith Blix Brevik (93). I en kommentar uttaler velleder Ivar Gudmundsen: ”Mens Soon og Omegns Vel og andre følger tjenestevei og arbeider med kommentarer til utkastet til kommunedelplan for Son, tar du saken i egne hender.”
♦ Dessverre har vellets ”tjenestevei” strategi vært mislykket. Son Havn Nord (hvor vellet under den forrige lederen forholdt seg helt taust under planleggingen) står der som et eksempel til skrekk og advarsel. Butikken på 1500 kvm har ingen bruk for og står som et monument over kommunal mislykket planlegging av spesialrådgiver Roald Haugberg (som overtok Snøhettas utmerkede forslag til regulering).
♦ Utrolig nok fikk arkitekt Kjell Reine nytt oppdrag på Spa-hotellet, som ligger som en hån mot byggeforbudet i strandsonen og den historiske bebyggelsen i Son, regulert av den samme spesialrådgiveren.
♦ Kulturminnet Klubben er revet etter bygningssjef Hans Chr. Fæstes personlige beslutning.
OPERASJONEN VELLYKKET, MEN PASIENTEN DØDE ...
Vellets ”tjenestevei” strategi minner mest om kirurg-harselasen: Operasjonen var vellykket, men pasienten døde.
♦ Når skolene en gang er gjort om til leilighetskompleks og ”nye” Kiwi fyller igjen utsikten over sjøen i fire etasjer, er museumsvokternes og sprossepolitiets nederlag fullkomment, og byggeveilederen av akademisk interesse. Da er det liten hjelp i at man fulgte ”tjenestevei”.
Med en administrasjon som bare følger ”tjenesteveien” når det er i kommunens korte økonomiske interesse, og ellers ler av ”støyen der syd” hele veien til banken, har Edith Blix Brevik vist oss en helt annen vei.
♦ I stedet for å flikke på en kommunedelplan som enten ikke blir vedtatt før all vesentlig utbygging er gjort, eller som kommunen fraviker når den står i veien for likviditeten, mobiliserer hun det folkelige engasjementet – I TIDE.
TIL OG MED HØYRE-VELGERNE ...
Til og med Høyre-velgerne slo av fjernsynet og gikk i protesttoget mot Son Havn Nord.
♦ Problemet er at vi kan skrike vår protest til vi blir såre i halsen; de som bestemmer er ikke valgt av oss. Kommunen består av flere uavhengige småsamfunn uten interesse eller solidaritet med hverandre.
♦ Gjennom å slå ned på frittalende enkeltpersoner og hele sektorer (stengingen av havna) forsøker kommunen å kneble den folkelige protesten som den vet planene om å selge kommunale eiendommer i Son vil medføre.
Gudmundsen erkjenner langt på vei fiaskoen i vellet strategi: ” Noen av oss andre føler oss utkjørte etter mange års arbeid med å prøve å beskytte Son mot lokalpolitikerne”.
♦ I samme utkjørte retning peker hans henvisning til ”andre som oppfører seg som uvenner av Son” og (LM 13.4.09) ”drittsekker finnes, også i Son” (i anledning en kommentar i MA som kan være skrevet av hvem som helst, også utenfor Son).
STILL PLASSENE TIL DISPOSISJON!
Den naturlige konsekvensen er at styret i vellet stiller sine plasser til disposisjon. Son renner over av handlekraftige og dyktige folk vant til å lede store organisasjoner, med stort engasjement for Son, til og med fra ledelsen av nasjonale og internasjonale organisasjoner. Det er en tid for alt; nå må de tyngste ressursene Son har på banen.
Slik sett skal vi være Edith Blix Brevik stor takk skyldig, ikke bare for underskriftskampanjen, men for at hun har vist oss veien videre for Son.
HANS CHR. AAKRE |
|
