|
|
|
Dagny Halds skulptur som ønsker alle sjøfarende velkommen til den gamle hollenderstaden Son.
LM-foto: Sturla Strand ©.
|
|
|
Son havn som "forretningsområde"
(LM Leserbrev fra Hans Chr. Aakre) Ifølge Vestby kommune og eiendomssjef Kjell Tjernsbekk er Son havn kommunens forretningsområde, og unntatt fra forvaltningslovens regler om habilitet, likebehandling og klageadgang. Havna er dermed på linje med andre kommunale eiendommer. Da er det å håpe at eiendomssjefen har en mer vellykket hånd med driften av disse. Når kommunen kaller havna for forretningsområde, må det være i en annen betydning enn den vi vanligvis forbinder med forretning:
♦ Leietakerne (i hvert fall de som ikke har protestert) får tilbake innskuddene på båtplassene. Kommunen bytter dermed ut et rente og avdragsfritt lån fra båteierne med et lån på 15 mill til 5 % fast rente (!) og avdrag, en ikke spesielt forretningsmessig disposisjon.
♦ Havneleien beregnes per meter bredde på båtplassen. I erkjennelse av at plassene er av svært forskjellig kvalitet har, til nå, prisen per meter bredde også variert.
♦ I praksis har dermed plasser med kostbare båter kostet relativt mer enn plasser for mindre og rimeligere åpne båter. Med EDB-basert leiesystem har dette fungert greit for den som behersker et regneark.
URETTFERDIG MED LIK BREDDEPRIS
I det nye forretningssystemet skal alle plassene ha samme breddepris, hvilket vil være blodig urettferdig.
Utslaget blir størst for de minste, enkleste og billigste båtene, som hvert år vil betale en leie ofte like stor som verdien av båten.
♦ Følgen vil naturlig nok bli masseoppsigelser av plassene for de minste båtene, plasser de større båtene på grunn av dybde og lengde (typisk langs spuntveggen på Son Havn Nord) ikke kan bruke. En havn med tomme plasser er lite lønnsomt.
Liksom for å understreke kommunens dårlige planlegging, ble utkjøringsrampen på Son Havn Nord fjernet, en rampe som kunne hjulpet mange av båteierne som rammes av de nye og høye leiene.
♦ Oppsigelsen av utenbygds båter på midlertidige plasser er et kapittel for seg selv og kan, særlig i disse finanskrisetider, føre til tomme plasser.
Leien og driftskostnaden for det nye servicehuset i gjestehavna er høyere enn nettoinntekten fra gjestehavna. I praksis betaler kommunen for gjestende båter, et underskudd som vil løpe like lenge som leieavtalen.
♦ At Sons eneste offentlige toalett (med dusj og vaskemaskiner) følger havnekontorets åpningstid, gjør ikke saken bedre.
"THERE IS NO FREE LUNCH"
Gratis havneplass for statlig finansierte Soon Sjøskole er en illusjon. "There is no free lunsj”. Leien på 70.000 kr må veltes over på de øvrige båteierne. Pussig nok må sjøspeiderne og frivillige foreninger betale for sine plasser.
Ikke bare er det nye regimet i havna lite forretningsmessig, men direkte usosialt.
♦ Å begrense sesongen for gjestende båter er likt med å avstå fra inntekter, for anlegget ligger der. I påsken vil all verdens havnesjefer ikke klare å hindre gjestende båter å legge til, uten gjesteavgift.
ET BETYDELIG INNTEKTSPOTENSIALE
Gjestehavna har et betydelig inntektspotensialE ved bedre ”stabling” av gjestende båter, og etablering av flere plasser for store båter på eksisterende brygger. Likegladheten med inntektene fra gjestehavna kan bare skyldes at leietaKerne på de faste plassene gjennom år har vist at de betaler hva som helst uten å protestere.
♦ Både Son småbåthavn med faste plasser og gjestehavna er bygget med tilskudd fra statlige bensinavgiftsmidler og båteiernes innskudd, uten kommunalt tilskudd. På tross av dette har kommunen gjennom de siste årene melket havna for millionbeløp. Da bør ingen stusse over at havna er gjenstand for uttesting av eiendoms- og havnesjefens oppfatning av hva som er forretningsmessig.
SLETT AV FORENINGENE
Son Båtforening og Soon Seilforening, båteiernes og næringslivets representanter har gjort et utrolig slett jobb når det gjelder å ivareta båteiernes og næringslivets interesser.
Hvis resten av kommunens forretningsområder drives som havna, er det ikke rart at kommunen stiller i Terra-klassen hensyn til gjeld per innbygger.
♦ Et eget havnestyre som svarer overfor kommunestyret for havnas økonomi, vil åpenbart være langt bedre enn en administrativ ledelse. Spørsmålet er bare om eiendomssjef Kjell Tjernsbekk og havnesjef Roger Finstads grep er økonomisk reversible.
HANS CHR. AAKRE
|
|
