Når vi klapper ut asylsøkerne
Av journalist Øystein Franck-Nielsen
Øystein Franck-Nielsen (t.v.) skriver for tiden bok om soningen
Alf Knudsens opplevelser i tyske konsentrasjonsleire under
krigen. Her er de fotografert foran et av
minnesmerkene i forbindelse med
forarbeidet til boka.
FOTO: Johannes Brattli
Publisert 19.08.08 (LM Debatt) Man kan spørre seg hva Rygge-folk er så livredde for i saken om asylmottak på Kure. Med god hjelp fra diverse redaksjonelle kommentarer i Moss Avis, er det i kjølvannet av hendelsene på asylmottaket i Våler blitt hisset opp til en stemning som virker ganske uten kontakt med den virkeligheten dette handler om.
Har de nevnte episodene på noe som helst vis rammet lokalbefolkningen annet enn i form av frykt?
Og så kommer folkemøtet i Rygge som er egnet til å gi noen hver hakeslepp. Mens det – ifølge Moss Avis – var stille etter innlegget fra dem som faktisk har erfaring med unge asylsøkere, braket applausen løs da en eller annen foreslo å sende asylsøkerne til Madagaskar.
Vet Rygge-folk hva de klappet for?
Jeg aner ikke hvem som uttalte dette, men Rygge-folk på møtet klappet altså i vilden sky, tydeligvis glade for at noen tok oppmerksomheten bort fra det som utfordret fordommene deres.
Hvorfor ble akkurat Madagaskar brukt som eksempel?
Vet de ikke at helt fram til 1940–41 var nettopp Madagaskar den oftest uttalte «løsningen» på «jødeproblemet» i Tyskland?
Tanken var at så snart britene var nedkjempet, skulle det britiske imperiets enorme skipskapasitet brukes til å sende Europas jøder til Madagaskar.
I 1941 angrep Tyskland Sovjetunionen, og så startet den systematiske drepingen av jøder i Øst-Europa i stedet. Så vet vi altfor godt hvordan det gikk videre.
Så klarer altså noen i 2008 å si noe slikt om mennesker de ikke kjenner, men som de skjærer over én kam slik man bare kan gjøre når man lar fordommer og frykt bestemme.
Det ville være ønskelig om vedkommende som sa dette ville innrømme hvorfor akkurat Madagaskar ble nevnt i denne sammenhengen, eventuelt at vedkommende ville beklage sin uvitenhet.
En rekke personer fra distriktet var også blant dem som var utsett til en reise til Madagaskar den gang. Mange av dem fikk en annen reise, til Auschwitz og Majdanek. Og de kom aldri tilbake.
ØYSTEIN FRANCK-NIELSEN
Son
|