 Når redaktører ikke svarer
Av Svein-H. Strand, ansv. redaktør, Lokalmagasinet.no
Når redaktører ikke svarer på spørsmål, da er det en taushet vi alle skal lytte veldig nøye til!
Lokalpressen i mitt eget distrikt – der jeg har vært bosatt i 40 år og med lokalpressen som profesjonelt og privat følge – ja, hvordan ivaretar den sitt samfunnsoppdrag, og spesielt i forhold til myndigheter kontra borgere?
 I siste del av et langt yrkesliv som journalist og redaktør, er dét et emne jeg ønsker å få satt søkelyset ekstra godt på. Og jeg håper og tror at jeg ikke skal bli alene om jobben.
Et større delemne ser ut til å måtte bli den virkelighet som speiles, trykt og på nett, i Østlandets Blad (ØB) om Vestby kommunes gjøren og laden, i forhold til mer og mindre profilerte aktører i lokalsamfunnet.
SAMHANDLINGEN MED KOMMUNEN
På dette feltet kan vi få inntrykk av at det er en høy grad grad av samhandling mellom kommunen og ØB. En samhandling som gir seg utslag redaksjonelt (valg av saker, vinkling og kommentering, volum og hyppighet).
Hvorfor? Ja, dette er et undertema som byr seg sterkt fram og hvor enkeltsakene dukker opp.
 Ganske spesielt modent er det som etter hvert, for stadig flere lesere, alt i alt ser ut som en uverdig og endeløs heksejakt på debattanten og varsleren Hans Chr. Aakre i Son (bildet).
Infamt eller faglig tankeløst? Ja, hvem vet.
♦ Ta gjerne også med milliardæren, skipsredersønnen, arvingen osv. som lokalpressen notorisk liker å yrkestitulere ham (!). Altså forretnings- og finansmannen Petter Olsen.
♦ Og pluss på med et knippe ”strandbaroner” i vår kystlange kommune, der ØB holder oss uvanlig tett og detaljert orientert i tekst og foto om selv de minste sprell i strandsonen.
Preferanser og arbeidsmetoder er sentrale når man skal se på hvordan pressen arbeider og hvor den grunnleggende lojaliteten ligger i de redaksjonelle valg som gjøres.
Da kommer vi til det som denne gang ble en ØB-utrykning uten stigebil og slanger. For her var det ingen ting annet å redde enn deres egen nyhetsredaktør.
 Men ble han reddet fra sitt telefonrop i mitt øre om (at det var) brennevin? Og fra sin forsikring om at, sitat: "Anne Rodvang er lønnet av ØB og trenger ikke bli bestukket!"
Tenk, ØB nedverdiger seg ikke til å svare på LMs spørsmål om de kan bekrefte at det jo da og helt logisk var motsatt:
At det var ØBs reporter Anne Rodvang som delte ut brennevin på reportasje i Son. Snakk om profesjonalitet! Men vi er ikke ferdig med saken, og snart kommer julebrennevinets tid.
 SELVOPPNEVNT LOKALT PFU
I sitt lange tilsvar til det Lokalmagasinet.no har publisert om denne saken (og andre saker?) opptrer ansvarlig redaktør Siri Zachariassen i stedet som et slags selvoppnevnt lokalt Pressens Faglige Utvalg (PFU). Rimelig patetisk, spør du meg.
For det er hun jo ikke, verken bokstavelig eller billedlig. Men: Som vi skal se nedenfor, så er hun en mektig kvinne.
 Altså: Flere personer kan bevitne at reporteren ga bort en ”takkepose” for hjelp til å arrangere et bilde utenfor Son Kro.
Et vitne mener at det klirret. I så fall var det minst to flasker i posen, sant?. Kunne det har vært vin, brus eller noe annet alkoholfritt?
Og så videre – som det er naturlig å spørre både for en journalist og for andre når sånt dukker opp.
Nei, i stedet for å kommentere det saken gjelder, lister Zachariassen opp en lang rekke punkter i Pressens Vær Varsom-plakat som Lokalmagasinet.no angivelig skal ha brutt.
God dag mann, Økseskaft!
Og lykke til, ansvarlig redaktør, med det som kanskje skal ses som en søknad om å bli tatt opp som medlem av Pressens Faglige Utvalg.
Å KIKKE OVERVÅKERNE I KORTENE
Pressen skal kikke samfunnets viktige aktører i kortene. Redaktøren viser her, rimelig utilsiktet antar jeg, nettopp hvorfor det er riktig og viktig at noen også kikker overvåkerne i kortene.
Her er hva Vær Varsom-plakaten sier om den tingen – selve samfunnsoppdraget, der det også skal og må være rom for å trå feil, om enn ikke relativt notorisk og der ØB er en større kandidat enn noen kanskje liker å tro:
1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.
1.5.Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.
 TENK AT JEG IKKE FIKK DET MED MEG!
Som pressemann har jeg aldri stått overfor en pussigere retorisk oppgave enn å skrive tilsvar til min kollega i ØB, der hun fraskriver meg all kompetanse ved det grunnleggende i faget mitt, presseetikken ikke minst.
Ja vel. Så rart at jeg ikke har fått med meg noen ting. Jeg arbeidet i en avisredaksjon som praktikant allerede i 1963.
Siden 1968 har journalistikken vært min profesjon – inkludert perioder med samfunnsrettet informasjon "på den andre siden", der jeg etter hvert og heldigvis lærte å se også de dypt patetiske sidene ved avisjournalistikken, slik den så altfor ofte blir praktisert så altfor mange steder.
Presseetikk har vært en av mine særlige interesser siden jeg tok min fagutdanning, og jeg har undervist i emnet.
Et utrolig interessant emne og med en større dynamikk i forhold til skiftende tider – og ikke minst nye medier og måter å publisere på – enn de fleste tenker over.
JEVNT OVER RIMELIG GOD AVIS
Men det er ØB dette gjelder. Og la meg først som sist si: ØB har vært, og er, jevnt over en rimelig god regionalavis med stort sett dyktige, erfarne journalister. Som det forventes av et ressurssterkt avishus med en betydelig humankapital relatert til Follo-regionen.
Hva avisen har i søndre Vestby helt til Mossegrensen å gjøre er så sin sak, som vel finner sin konklusjon når Mecom skal harmonisere lokaldekningen og ressursbruken mellom ØB og Moss Avis i Vestby kommune som geografisk leserområde.
 ØBs REDAKTØRPROBLEM
Avisens åpenbare problem i en god del år nå, har vært redaktørene, med en uvanlig stor utskifting, avistypen tatt i betraktning.
Siri Zachariassen ser ut til, alene bedømt ut fra et tilsvar som dette, ut til å seile opp som et tips for enda en utskifting, i et perspektiv på halvannet Mecom-år.
Men for all del – og her kommer vi da inn på "indrefileen", presseetikken: Zachariassen fant ikke opp patentet som gjør ØB på det verste til en slags bisarr, ubrukelig krysning mellom – tross alt brukelige – Klassekampen og VG.
Kan det ha noe med beliggenheten til utgiverstedet å gjøre? Fra ØB-redaksjonen vandrer folk friskt til VG – og sannelig også den andre veien når de skal klatre i karrieren, slik den nåværende nyhetsredaktøren er et eksempel på.
PLANKEBYENS MEST INNFLYTELSESRIKE KVINNE
Ansvarlig redaktør Zachariassen er for så vidt et spesielt unntak, der hun kom fra stillingen som politisk redaktør i Fredriksstad Blad og med merkelappen Fredrikstads mest innflytelsesrike kvinne, etter en offisiell lokal rangering, faktisk.
Bare ta og google henne, så skal du få se.
”WANNABE”-SYNDROMET
Ja det hviler stundom mye ”wannabe” Follo-VG over ØB valg, vinklinger og presentasjoner av saker. Men uten at det behøver å bli bra.
Og slik har det vært siden tidlig på 90-tallet. Den som går til arkivet for Pressens Faglige Utvalg finner fellende uttalelser mot ØB som det til dels drypper etisk guffe av. Det vet jeg ikke bare fordi jeg har sjekket for å oppdatere meg for anledningen, men også fordi jeg har fulgt avisen mer og mindre fast i snart 40 år.
 Den styggeste saken, og som virkelig favner mange punkter i Vær Varsom, er desidert hvordan de sosiale og atferdsmessige problemene til en 13 år gammel gutt ble skammelig brettet ut og gutten på det nærmeste identifisert. Det var på 90-tallet.
Og her, som i flere andre saker, er det jo sannelig også et poeng hvordan skiftende redaktører forsvarer seg i det obligatoriske ”ordskiftet” før utvalget avsier sin ”dom”.
Noen ganger oser det av at det ikke bare er redaktørens pliktøvelser for å forsvare sine medarbeidere vi leser og hører. Vi hører faktisk en en god del forfeilet overbevisning.
For Vi er jo Vi!
Men det tidsvis, særlig fra VG, utskjelte Pressens Faglige Utvalg er Pressens Faglige. Og takk for det!
DOBBELT SÅ OFTE I PFU SOM MOSS AVIS
En rask sjekk i det nettbaserte arkivet med saker siden 1990 viser at ØB er innklaget – og har kommet til regulær behandling i utvalget – omtrent dobbelt så mange ganger som Moss Avis.
I omtrent en tredel av sakene er avisen blitt felt for dårlig presseskikk, og i tillegg kommer ”uavgjortsaker” med betinget kritikk.
Behøver jeg egentlig si mer om presseetikk og om ØBs "wannabe" på det verste? Forhåpentligvis ikke i denne omgang, i alle fall.
Men vi har en flaske som ikke er åpnet. Og en Fru Aakre-veranda som ikke er revet. Så våre veier møtes nok igjen, mektige kvinne.
FOTOKREDITERING:
Tove Strand Johansen (øverst),
LM/Svein-H. Strand
og stock.exchng (posen, avisbunkene og den grønne "Venstre-flasken").
PFU-logoen er lånt fra Norsk Presseforbunds hjemmeside www.presse.no
|
