|
|
|
Dagny Halds skulptur som ønsker alle sjøfarende velkommen til den gamle hollenderstaden Son.
LM-foto: Sturla Strand ©.
|
|
|
Kleiva 12, symbolsak for MAKTKAMP
 LM-foto av Hans Chr. Aakre: Svein-H. Strand
Publisert 16.02.08 (LM - Leserbrev fra Hans Chr. Aakre) Saksbehandlingen og den offentlige debatten omkring det nye huset i Kleiva 12 i Son er absurd. Jeg tenker da ikke på at det gamle huset er et ordinært etterkrigstidshus uten spor av tradisjoner for byggeskikk i Son. Ei heller på at det nye huset er en arkitektonisk fargeklatt som tar opp i seg elementer fra Sons storhetstid knyttet til seilskutene.
For en gangs skyld tenker jeg heller ikke på
Coop-blokkene på Son Havn Nord eller arkitekt Reines legoklosser i betong på Son Marina. Etter slike byggverk er selvsagt enhver tanke om stedstilpasset arkitektur meningsløs; i verste fall vil det bety at flate tak og betong fra nå er normen Son.
Jeg tenker heller ikke på det "festlige" huset i krysset Kolåsveien/Storgata som bygges med samme tidsperpektiv som domkirken i Reykjavik.
♦ Mer fristende kunne det vært å trekke frem den absurd stygge garasjen som er dukket opp med kommunal godkjening i delet mellom Storgata og Sonsveien.
Så hva er det så som hisser opp en offentlig diskusjon?
♦ Det kunne vært naboer som helt riktig påpeker grov forskjellsbehandling. I Kleiva 12 har kommunen tillatt en utnyttelse som naboer tidligerE har fått avslag på.
Å RETTE BAKER FOR SMED
Å straffe Kleiva 12-arkitekt og eier for kommunal forskjellsbehandling er fristende, men blir å rette baker for smed.
Spørsmålet om naboers interesse med hensyn til utsikt er ivaretatt godt nok, er alltid viktig og sentralt. Imidlertid er det påfallende at disse reelle problemstillingene heller ikke er sentrale i debatten.
♦ Realiteten er at Kleiva 12 er en symbolsak for en maktkamp mellom administrasjonen og de folkevalgte, et oppgjør politikerne burde tatt for lenge siden.
EGENRÅDIG BYGNINGSADMINISTRASJON
Bygningsadministrasjonen i Vestby kommune har over en årrekke vært egenrådig og illojal overfor de politiske overordnede i planutvalget. Dette i en grad at politikerne er betraktet som det berømte hår i suppa som helst skal holde seg unna byggesaksbehandling.
Administrasjonens underkjenning av politiske vedtak i Vestby kommune er beryktet innen det bygningsjuridiske miljø i Norge.
Så opprørt er administrasjonen av politikernes egenrådige behandling at de har skremt opp Riksantikvarens slumrende stab. (De kunne åpenbart slumre uforstyrret under Son Havn Nord og Son Marina utbyggingene, som jo var styrt av administrasjonen.)
UBEGRIPELIG INNGRIPEN AV VELLET
Hvordan og hvorfor vellet har stukket hånden inn i dette vepsebolet, er fullstendig ubegripelig.
♦ At bebyggelsen på Husjordet "glapp" for vellet, i skyggen av de store prosjektene sentralt i Son, er beklagelig, men forståelig.
Vellets ledelse bør unngå å bli mistenkt for å ri personlige faglige kjepphester mot lokale
arkitektkolleger. Da mister vellet høyst nødvendig troverdighet.
♦ Historielaget er heller ikke tjent med å delta på overtid i en kamp som ble avsluttet til full tid.
BYGGESKIKKVEILEDER EN VITSEBOK
Realiteten er at enhver kan bygge hva som helst i Son, med henvisning til at arkitekturen er stedstilpasset.
Son er blitt stedet hvor en kommunal byggeskikkveileder er blitt en vitsebok.
Når det gjelder å bevare restene av en historisk bebyggelse, er Kleiva 12 et godt bidrag, og en meget god sak for politikerne til å ta et kraftig oppgjør med en egenrådig og illojal adminsitrasjon. I den kampen bør vellet og historielaget holde seg borte.
♦ Å støtte administrasjonen vil fort slå tilbake som en bumerang. Realiteten er at tiden er overmoden for en felles interkommunal bygningsadministrsjon i form av et Follo bygningskontor.
♦ Å tro at Vestby kommune i fremtiden på egen hånd skal få en profesjonell bygningsadminsitrasjon, er som å tro på julenissen.
HANS CHR. AAKRE |
|
