Havnefarse i mange akter
Publisert 16.04.09 (LM Leserbrev fra Jostein E. Haugh) Son havn har denne vinteren gjennomgått den største omorganiseringen i manns minne. Det er blitt en farse i mange akter.
1. akt: Ny havnesjef, nye regler
♦ Han var eiendomssjef i Vestby kommune, Kjell Tjernsrud, og hadde lite eller ingen kunnskap om havn eller havnedrift, men fikk i sin tur ansvaret for å tilsette av ny havnesjef! Han sendte ut en annonse hvor han søkte etter bl.a. en ” hyggelig og omgjengelig” person. Ansatt ble Roger Finstad, en etterforsker fra politiet, han også ”blottet ” for kunnskap om havnedrift, vind og vær, is og flytebrygger osv.
♦ Her er det faktisk to førstereisgutter som skal styre havneskuta og ”rydde” i havna. Dette blir nesten som å be motormannen om å stikke ut kursen!
♦ Det første de gjør er å kutte fortøyningene til den forrige ”havnekapteinen”, en konsultasjonsavtale som skulle overføre nødvendig kunnskap, også kaldt ”nautisk kompetanse”, til den nye administrasjonen.
2. akt: Privat utstyr kuttes
♦ Her går de i gang med å kutte fortøyningstau og fendere på alle flytebryggene, utstyr for kanskje flere hundre tusen kroner! Det står nemlig i manus (regelverket) for havna at alt fortøyningsutstyr skal være borte etter en viss dato. Kan de gjøre dette uten videre?
♦ Det var bygget opp et tillitsforhold mellom havnesjefen og leietakerne gjennom mange år, og tauverk og fendere fikk ligge over vinteren om det var surret fast og ikke lå ned i vannet, dette på grunn av isen.
♦ Slikt bør kunne kalles hevd eller sedvanerett og kan derfor ikke forandres av et nytt regime over natten uten flere og kraftige forhåndsvarsler! Kanskje en vent og se”-holdning hadde fungert bedre?
♦ De som har mistet sine fortøyninger, strekkavlastere, fendere etc. bør derfor sende krav til havnekassa om erstatning for dette. Subsidiert bør kravet gå til eiendomssjef Tjernsbekk eller havnesjef Finstad, da disse, om det er utvist uaktsomhet i tjenesten, må bære disse erstatningene selv.
3. akt: Så stenger ”førstereisguttene” havna for vinteren
♦ Dette står også i manus (reglementet), men var aldri ment for Dampskipsbrygga eller gjestehavna. Datoen for stenging gjaldt flytebryggene inne i havna da landgangene ble tatt på grunn av isen.
Som offentlig havn er det viktig at Dampskipsbrygga og andre bryggeanlegg i Son sentrum er ryddet for snø og tilgjengelig for sjøfarende og for folk flest. Dette handler ikke minst om folks sikkerhet! Jeg kan ikke se at havna har utført denne oppgaven skikkelig i vinter.
♦ Det er også viktig at havna er isfri, slik at fiskere, nyttetrafikk og andre sjøfarende kan komme til land. En isfri havn betyr også mindre belastning på de flytende bryggeanleggene.
NÆRINGSDRIVENDE NEKTET TILGANG
Vinterstengingen har bevirket at de næringsdrivende har blitt nektet tilgang til DampskipsBRYGGA, det siste stedet der isen la seg. Redningsskøyta som skulle til service i Son måtte taes opp med mobilkran i kanalen i Moss og så transporteres til Son med bil!
♦ De som hadde lagt seg til i Glenneparken etter stengningsdatoen i påvente av opptak, er blitt ”tatt i arrest” og tauet ut til bøya til den ventende "Britannia of Cowes" midt ute i Sonskilen! Hyggelige forhold, hva?
4. akt: "Førstereisguttene" rydder
♦ I forbindelse med ”førstereisguttenes” inntreden ble det fort klart at det også måtte ryddes i prissettingen for båtplasser. Det ble hevdet å være 16 forskjellige takster, alt fra honnørrabatter til ”dårlig tilgjengelig” rabatter, og det ble insinuert at dette var etterlatenskaper fra den forrige havnesjefen.
Tidligere havnesjef Bjørn Wikstrand var underlagt de samme administrative og politiske føringer som dagens administrasjon. Takstene var arv etter tidligere havnestyrer fra 1975 og fram til i dag. Det eneste som ble innført i Wikstrands periode var systemet med ”forskuddsleie”, og dette var et politisk vedtak, ikke Wikstrands.
♦ Forskuddsleie da? Det var brukt med hell i andre havner! Politikerne valgte å bruke disse midlene til investeringer, mot Wikstrands råd. Forskuddsleien burde settes på konto og overføres havnekassa forholdsvis over ti år hevdet han - og fikk rett.
♦ Etter at distriktsrevisjonen hadde sett på saken, fikk kommunen en skrape for pengebruken, og ordningen med forskuddsleie måtte reverseres.
♦ Så er det noen som skal kritiseres og ryddes etter, så må det være politikerne. De har alltid vært i flertall i tidligere havnestyrer, så vel som i dagens havnekomité. Havnekomiteen er uten noen form for makt, den er i beste fall rådgivende, men det er kommunestyret som vedtar alt som skjer i havna.
5. akt: Takseringssystemet forandres
♦ Det var da kommunens jurist sammen med havneadministrasjonen kom på den ”geniale” idé om å forandre hele takseringssystemet i havna. Vi sier opp alle gamle avtaler og så lager vi et ensartet system basert på pris per breddemeter! Besnærende ikke sant, og så ryddig?
Er det rettslig grunnlag for å si opp de gamle avtalene? Reglementet i havna, som er kontrakten mellom havna og leietakerne, fastslår at oppsigelse bare kan skje om betaling uteblir eller ved grov uforstand!
♦ Vi har hatt flere revisjoner av reglementet med noe varierende innhold. I en periode var det ikke krav om hytte eller bolig i kommunen. Det var mulig å overføre båtplass til ektefeller og barn, ha flere båtplasser per husstand osv.
Kan kommunen og havna vedta et nytt reglement, gi det tilbakevirkende kraft for så å avvikle alle tidligere leiekontrakter?
RUNDT 40 KLAGESAKER
For meg høres ikke dette riktig ut, og det bør kanskje prøves rettslig. Det som er sikkert, er at kommunen nå har om lag 40 klagesaker å behandle etter denne ryddesjauen og havnas gjeld har økt med mange millioner ettersom forskuddsleie og innskudd tilbakeføres leietakerne!
6. akt: Det nye takseringssystemet
♦ Er det rettferdig at TO små landstedbåter på til sammen 4 meters bredde med en samlet vekt på 500 kilo skal betale det samme som ÉN 40 fots båt på 10 tonn i en 4 meters plass?
♦ Resultatet er at en liten båt kan ha en årlig havneleie tilsvarende båtens verdi, mens en stor, tung båt kan ha en havneleie på 0,5 % av båtens verdi. Dette mens slitasjen på bryggene er 20 ganger større for den store enn de to småbåtene til sammen!
Hva med parkeringsavgift der det ikke er noen parkeringsplasser og hva med en ekstra ”Spa-avgift" for dem som har fått båtplass ved hotellet? Har dette en sosial vinkling, og fremmer det folks tilgang til sjøen?
♦ Alt dette er dårlig debattert i kommunen og havnekomiteen, men uansett: Ryddes skal det!
♦ All denne ryddingen koster, det vet vi, for havnekontoret har fått et halvt årsverk ekstra til dette, samtidig som havna er vinterstenget og havneleien er økt med 12 prosent. Forstå det den som kan!
7. akt: Vi er alle kjeltringer ...
♦ Vi er visst alle kjeltringer inntil det motsatte er bevist, og blir vi tatt i å ”skru og fikse”, så kan vi bli bortvist fra havna! Hyggelige ord fra en ny havnesjef intervjuet i en lokalavis!
Her skapes konflikter som kanskje ikke finnes, og frykten deles ut med rund hånd. Har jeg en plass som er fikset på av forrige eier eller han før det, kan jeg da miste båtplassen?
♦ Her ser vi konturene av det som ser ut til å være en konfliktsøkende og konfliktskapende havnesjef som gjør hva det skal være for å øke egen anseelse. Går det galt, så er det bare å sette skylda på regelverket!
8. akt: Sjølmelding
♦ I forbindelse med ny prissetting og oppmåling av båtplassene så har alle leietakere fått et skjema/sjølmelding hvor man oppgir lengde-bredde-tyngde etc. på båten sin. Greit ikke sant? Jo da, så lenge man leser målene riktig og kan noe om båter!
En leietaker får en telefon fra havnekontoret: Du må bytte plass! Båten din er for stor til den plassen du nå har!
♦ Hvorfor det, jeg har hatt denne plassen i ti år! Hva er forandret? Båten er den samme! Vi er en vennegjeng her ute, og vi passer på og hjelper hverandre! Jeg vil ikke flytte!
♦ Det som her har skjedd, er at havnekontoret har lest båtens største bredde og trukket fra halvparten av gangbane samt røret på uterigger. Så er det trukket fra 25 cm til fender på begge sider. Dedrmed er plassen er for smal, så vekk me`n!
Det de ikke har fått med seg, er at spesielt seilbåter er mye smalere i vannlinja enn ved dekk. Forskjellen er ofte en hel meter. Var det noen som snakket om nautisk kompetanse?
9. akt: En hyggelig og omgjengelig person
♦ En familie på fire i en åpen jolle la seg på en ledig plass på B-brygga mot Kiwi-bygget. Far og den minste ble i båten og holdt seg fast mens mor og den største gikk for å kjøpe is. Ikke en taustump var i bruk!
♦ Da kom den nye havnesjefen og spurte om det var deres plass. Nei, vi venter bare på mor med is og det var ikke ledig plass foran Kiwi`n. Spiller ingen rolle! Her kan dere ikke ligge! Ja, men vi flytter oss om det kommer noen! Spiller ingen rolle, vekk med dere!
♦ Tonen var brysk og truende, og de følte det hele så ubehagelig at de la seg på vent mellom Kiwi og B-brygga i havnebassenget til mor og barn kom med isen.
♦ Dette vet jeg for det var sønnen til en kamerat som opplevde dette. Er det slik vi vil ha det?
Episoder av dette slaget hører vi stadig om, men det det skal også sies at det finnes de som har fått en god behandling. Saken er at alle skal behandles godt med respekt, smidighet og vennlighet!
♦ Havnesjefen og havnebetjenter er Son og Vestbys ansikt utad, og de fungerer også som turistguider.
Å søke konflikter med tilreisende og leietakere er et dårlig karaktertrekk og fungerer ikke i denne stillingen!
♦ Teppefall for denne gang. Men sann mine ord: Det kommer flere akter! Båtsesongen nærmer seg og påskeåpningen var ikke uten konflikter, ser jeg!
JOSTEIN E. HAUGH
Son
|
