Modent: Son som miljøhavn
 Veteranskipet DS "Børøysund" på et av sine sommerlige besøk ved dampskipsbrygga.
FOTO: Sturla Strand Salg og Foto ©
(LM – Av Hans Chr. Aakre, Soncruise) Havnekomiteen har foreslått en økning av leiene på 25 prosent for næringsfartøy med hjemmehavn i Son. Hvilket gir anledning til å behandle mer prinsipielle sider av gjestehavna og dampskipsbrygga på torget.
Skoleskipet "Norem" (bildet nedenfor, red. anm.) og Soncruises "Noah", en klassisk dansk Marstal-skonnert, i fronten av Sons storstue hele året. Det er viktige miljøfaktorer.
I tillegg til at de passer inn i den historiske bebyggelsen i Son, bidrar de bl.a. med festflagg 17. mai og andre festdager, og julelys i riggene i en mørk havn ved årsskiftet.
For miljøet er det viktig at seilskuter som "Hausten", "Svanen", "Dyrafjell" og andre besøkende på kort varsel kan få plass ved torget, noe som krever en betydelig grad av fleksibilitet fra båter som har "fast plass" på torget.
Alt i alt innebærer dette at havna ved torget bør forbeholdes seilende charter og skolefartøyer over 15 meter.
TIDEN ER MODEN
Faktisk er tiden moden for Son som miljøhavn, mer enn bare i form av å prioritere historisk verdifulle båter.
Son bør ikke gi adgang til forurensende, hurtiggående store motorbåter. For det første er disse båtene overrepresentert med hensyn til fyll og bråk i havner. Og de er gedigne drivstoffslukere med ditto forurensning. Førerne tar sjelden hensyn til annen båttrafikk, og setter mannskap i mindre båter i Sonskilen og ellers i livsfare med sine store hekkbølger.
Til alt overmål er Son gjestehavn full i sesongen. Store motorbåter er så dyre i drift at de ofte kommer direkte fra Oslo, og blir liggende, på de beste plassene, over lang tid.
FORTRENGER DE LØNNSOMME LANGTURBÅTENE
Uten de store og "permanente" motorbåtene kunne langt flere mindre og mer miljøvennlige båter fått plass. De fortrenger langturbåtene som det er mer lønnsomt for Son å gi plass til, og som passer godt inn i det miljøet vi ønsker å fremme. "Oslo-båtene", med store frys og kjøl, er ferdig handlet for oppholdet, mens langtursbåtene må supplere løpende.
På toppen av det hele er gjesteavgiften i Son relativt sett billigst for de største og dyreste båtene!
Dersom kommunen ikke vil innføre et forbud mot store hurtige motorbåter, bør gjesteavgiften gjøres progressiv, slik at store kostbare båter betaler relativt mer per meter enn mindre og mer
miljøvennlige fartøy.
 OPPARBEID ET FAMILIEVENNLIG OMDØMME!
Forskjellig prising av motor og seilbåter er heller ikke så håpløst som det kan høres. Son bør opparbeide seg et omdømme som en familievennlig havn som alltid har plass til seilende gjester. I høysesongen bør det innføres max tre døgn opphold, hvilket rammer motorbåtene mest.
Nesoddbåtens anløp lørdag og søndag i sesongen er et kapittel for seg. Det er flott med forbindelse sjøveien til Oslo.
SØRGELIG MED "PRINSEN" VED DAMPSKIPSBRYGGA
Like selvsagt er det at "Prinsen" på dampskipsbrygga er lite miljøtilpasset og derfor et sørgelig syn, og til liten pynt for passasjerene som skal se Son.
Gjestende båter unngår derfor dampskipsbrygga i helgene. "Prinsen" liggende ved dampskipsbrygga er både en økonomisk (betaler ingen anløpsavgift!) og en miljøbelastning.
Nesoddbåten bør ligge "longside" ytterst på sydsiden av bølgebryteren foran Seilforeningen. I den anledning må det bygges en trapp for passasjerene.
I stedet for å legge avgift på infrastruktur, som havneplass er for maritime næringer, bør Vestbys svar på Wesenstens "Supperåd", Havnekomiteen med Frp-varaordfører Trygve Thorsen som formann, erkjenne dette:
Charter og utleie båter er miljøvennlige virksomheter som bringer mange mennesker på sjøen, med positive synergieffekter for lokalmiljøet. Slik sett er parallellene mange til kollektivtransporten, som ikke betaler avgift for bruken av offentlig grunn.
HANS CHR. AAKRE
SONCRUISE |
