|
|
|
Dagny Halds skulptur som ønsker alle sjøfarende velkommen til den gamle hollenderstaden Son.
LM-foto: Sturla Strand ©.
|
|
|
Butikker foran grønne lunger?
 ILLUSTRASJONSFOTO: Sturla Strand Salg og Foto ©
Publisert 20.03.07
(Leserbrev fra Hans Chr. Aakre) Under overskriften "Fornøyde, tross alt" referer Moss Avis 13.3. fra planutvalgets behandling av forslaget fra Son Eiendom AS om intensiv utbygging av Kiwi/Huitfeldt-kvartalet. De som vil ha grønne lunger i Son har ingen grunn til å være fornøyde.
Naturvernforbundet, ved formann Eirik Selmer Olsen, motsetter seg utbygging på Alicenborg "fordi området er en verdifull, grønn lunge i tettbebyggelsen i Son."(Uttalelse til kommuneplanen for Vestby 1.8.06.)
Naturvernforbundets ønske om grønne lunger gjelder vel så mye Son sentrum og sjøfronten.
Parker og friområder hører under kommunedelplanen. Forslaget om å la planarbeidene for Kiwi/Huitfeldt-kvartalet gå parallelt, gjør derfor kommunedelplanen til en illusjon.
Hvilke områder skal avsettes til park når alt er bygget igjen?
Utenom Naturvernforbundet har allmennhetens interesser ingen representant i Son. Vel- og næringsforeningene deltar i politikernes hylekor om næringsutvikling og behov for parkeringsplasser.
Hva annet kan vi vente når foreningenes styrer, og havnekomiteen, er fylt opp med utbyggere og grunneiere, deres familiemedlemmer og venner.
TORDENSKIOLDS SOLDATER
Fra kommunens maktarroganse på Son Havn Nord og Son Marina, er Son nå underlagt en form for Tordenskiolds soldater som går igjen i foreninger og politikk. Derfor blir Naturvernforbundet stående alene med kravet om grønne lunger, parker og friområder.
Son er tydeligvis inne i en irreversibel utvikling hvor verdien av allmennhetens adgang til sjøen er lavt priset.
GRØNN PLAN MÅ SPIKRES FØRST!
Første prioritet for kommunen burde nå være å få på plass en plan over parker og grønne lunger før næringsforeningen har forandret Son til et kjøpesenter med boliger og hotell.
Tiden frem til valget bør velgerne bruke til å finne partier som tenker bærekraftig miljø, og ikke enda mer kortsiktig profitt.
HANS CHR. AAKRE |
|
