|
|
|
Etter et opphold i LM-arkivet er det på plass igjen, bildet av Dagny Halds skulptur som ønsker alle sjøfarende velkommen til den gamle hollenderstaden Son.
LM-foto: Sturla Strand ©.
|
|
|
Marinaen, utenfor strandsonen?
 Son Marina, unikt kulturminne jevnet med jorden. Et piggtrådgjerde fra kommunens største badestrand, Sonstanda. Utenfor strandsonen? Som bildet nedenfor viser, ligger tomta på høyde med Sauholmen – innenfor strandsonen. Hvorfor marinaeiendommen er definert utenfor strandsonen med sine strenge føringer i Rikspolitiske retningslinjer, kan være et poeng i granskningen som nå skal gjennomføres.
LM-foto: Sturla Strand
(LM – Leserbrev fra Hans Chr. Aakre) Bladet Kommunal Rapport 22.2.07 spør ordfører Tom Anders Ludvigsen i Vestby kommune: "Men ja til å bygge ut havna (og Son Marina) er vel ikke å være streng i strandsonen?" Ordføreren svarer: "Der tar du og alle andre feil. De to prosjektene er ikke strandsoneprosjekter, men innenfor reguleringen av sentrumsområdet i Son."
Strandsone er strandsone i Son, enten den er i havna, bebygget, i eller utenfor regulert område. I utbyggingssammenheng, og spørsmål om allmenhetens bruk, er hele Sons kystlinje selvfølgelig strandsone.
Son Marina er utenfor sentrumsområdet i Son, så der svarer ordføreren dessuten feil.
Havna var regulert til båtopplag, og dermed er henvisning til sentrumsreguleringen uinteressant. I Moss og Oslo og andre trafikkhavner kan ordfører Ludvigsens språkbruk være relevant. I Son er det flisespikkeri, fordi strandsonen er et hele, og hele strandsonen er aktuell for allmenhetens gjennomgang, opphold og aktivitet.
TERMINOLOGIEN I OFFENTLIG DEBATT
At kommunen i sin interne saksbehandling bruker, og trenger, juridisk presise begreper, er en selvfølge. Like selvfølgelig er det at terminologien i den offentlige debatt må sees på bakgrunn av hvilke hensyn som debatteres. Derfor er en presis juridisk terminologi i den offentlige debatten meningsløs og utarter som flisespikkeri - i beste fall.
 Og derfor er journalist Ole P. Pedersens spørsmål til ordføreren knallgodt, og fortsatt ubesvart: Hvorfor river man (tvangsriver med politivakt og pressedekning på privat eiendom. Red. anm.) en liten molo på Storholmen, mens man vis à vis bygger 10 000 kvm. ut i sjøen?
Rådmannen bedriver det samme flisespikkeri når han uttaler: "Vedkommende (kommunale saksbehandler) har frontet to saker på vegne av administrasjonen."
Om kommunen selv har utarbeidet reguleringsplanen, satt arbeidet bort til et firma, eller private utbyggere har utarbeidet reguleringsplanen, er uinteressant.
REALITETEN GJENSTÅR - UANSETT BEGREPER
Uansett hvilke begreper rådmannen velger, gjenstår realiteten: At samme saksbehandler har, på vegne av kommunen, saksbehandlet fire forskjellige økonomisk store utbyggereprosjekter, som (tilfeldigvis?) har fått samme ansvarlige søker og arkitekt, og (i tre av prosjektene) samme entreprenør.
Når ordføreren svarer at journalisten "og alle andre tar feil", burde det ringe en klokke. Med litt ydmykhet gikk det an å vurdere om det var han selv, ordføreren, som tok feil, og at alle andre muligens har rett.
SLIKE ORDFØRERE BLIR SJELDEN SITTENDE
Nå er ikke ordføreren valgt på livstid, og ordførere som tar seg retten til å overprøve alle andre (velgerne), blir sjelden sittende. Det samme gjelder rådmann Haugestad. Når innbyggerne, og avisene på lederplass, krever en opprydning og forklaring, er det lite lurt å skjule seg bak kommunal administrativ språkbruk.
Det er et gammelt ordtak om at du kan lure én flere ganger, og mange én gang, men ikke mange flere ganger. Ledelsen i Vestby kommune har åpenbart ikke høye tanker om innbyggernes evne til å resonnere selv.
HANS CHR. AARE |
|
