Om å bli kjent med det nye – og litt til

Torsdag. Den nye uka med ny publiserer er halvgått, og hvordan går det? I morgenmøte med en sjef som jeg ikke har, da ville jeg kanskje flakket veldig rast med øynene før jeg sa: – Tja, ikke så aller verst, kanskje. Kanskje… hadde sjefen  svart med et lite smil om munn, kanskje.

Men sånn er det jo ikke, og jeg sier derfor at det å holde på med dette alene, med et konsept som dette, er litt rått parti.

Kanskje. For jeg – som du, kjære leser – kjenner jo den gamle og evigsanne regla om at alt er relativt. I forhold til noe.

Mer filosofisk skal jeg ikke være denne formiddagen da sola igjen skinner på en blå himmel etter noen nitriste dager med tykk tåke over hele Hollenderstaden – ja den la seg nesten helt ned på plenen hos oss. Og jeg får jo gjort noe ved pc-en her inne hver dag. Noen dager, som i går, ting som knapt synes. Men det hører med.

Litt planlagt og strategisk vekselbruk ser ut til å være veien å gå. I skrivende stund har jeg klart å legge ut “min” første video. Lenke ligger i menyen. En meny som jeg nå har strippet litt. Og ennå er dagen ung.

Besøket ligger stabilt rundt 300 per dag. Et hyggelig tall i en oppbyggingsfase. I ettermiddag skal jeg prøve ut hvordan det er å bruke nyhetsmodulen. Men først litt lønsj og en liten runde med økonomiarbeid. Tiden for å få unna Næringsoppgaven er ikke langt unna. Relativt sett.

Ha en fortsatt fin dag!

 

2020-filene kan ventes – og Redaktørforeningen venter

Redaktør Syvertsen i Trangviksposten ble sent på dagen lagt ut som illustrasjon til denne artikkelen. Litt humor skader ikke, selv når det røyner på. Eller kanskje nettopp da.

Ny dag og ny måned. En liten oppdatering: Besøket har stabilisert seg på 200-300 per dag. Det forventes nyhetsstoff som kan deles på sosiale medier. Redaktøren jobber sju dager i uka; timene fordeles på formiddag/tidlig ettermidag og kveld/sen kveld, men prioritering av oppgaver er ikke alltid lett på dette stadiet. Tidvis går det kanskje med for mange timer til å fylle på med bilder i databasen.

Kopier av filer fra Nasjonalbibloteket er ikke bare noe man bestiller og får i en fei. Konkret venter vi nå på å få levert det de har speilet av LM fra 2020, filer som kan publiseres her på WP-plattformen. Så får vi ta det derfra. Utvalgte saker fra LM på Wayback Machine kan også enkelt kopieres og publiseres her, noe vi allerede har gjort.

At en server i St. Louis med filene til både LM og Herison.no totalhavarerte, var på flere måter en varslet katastrofe basert på år med kortere og lengre nedetider. Men dødsstøtet kom da det viste seg at backup-filene, angivelig av tekniske grunner, ikke lot seg hente ut. De skulle blitt overført til leverandørens “nyserver” i Tyskland, der nesten alle de andre kundene ligger.

Ingen norsk nettavis av noen størrelse har vært rammet av noe slikt. Det kan jo da passe å runde av med å fortelle at jeg ikke får innvilget min søknad om medlemskap i Norsk Redaktørforening før Lokalmagasinet.no er oppe og går med atskillig mer enn det vi har i lasten så langt. Nyheter, ikke minst.

Dette har jeg da smilende akseptert. Og forstått. Jeg har jo mitt medlemskap på 1980-tallet godt og hyggelig i minnet.

Blant de få lokale nettaviser som har vært i gang så lenge

(Opprinnelig publisert 04.06.18) (Av Svein-H. Strand) Første måned med over 2000 besøk i snitt per dag! Over 4.100 besøk på én enkelt dag, den 20! Med en historisk dobbeltrekord for mai i boks, hva kunne passe bedre enn å bli intervjuet fra Høgskolen i Volda?

Der arbeides det med et prosjekt om landets ca 70 lokale nettaviser. LM-redaktøren var blinket ut for et halvtimes telefonintervju. I denne gruppen lokalaviser er Lokal-magasinet.no nemlig en av de eldste som er i daglig drift.

Utspørrer var prosjektlederen, Lars Halvorsen. Sammen med en gruppe studenter skal han ha prosjektrapporten klar om noen måneder.

Å forklare, uten forberedelser, blant annet drøye 15 år i sammenhengende “opplagsvekst” (les: trafikktall fra egen server)? Ja, det er unektelig litt som å bli bedt om å forklare en hverdag med meningsfylt arbeid og selvpålagte plikter. De daglige rutiner. De overraskende hendelser som snur opp-ned på planer for en dag eller flere.

Å legge stein på stein til de tusener i det todelte arkivet. Mest fra og om et sted som produserer flere nyheter per kvadrat-meter enn kanskje noe annet sted i landet. Ting du nesten tar som en selvfølge. Bortsett fra den overraskende dobling av besøket fra 2016 til 2017 og klatringen derfra, det må sies!

OVERLEVER PÅ GRATISARBEID

Et fellestrekk så langt for mange av de lokalt baserte og frittstående aktørene på nett: Overlevelsen er jevnt over, og tildels i stor grad, basert på gratisarbeid. Mens løpende driftsutgifter dekkes – i beste fall – fullt ut av reklame og ulike modeller for leserbetaling. For tilgang til alt eller noe av stoffet.

Ja, det var dét da… Kan denne betalingsmuren, som irriterer mange, erstattes av noe mer spiselig her i gården? Sånn at det blir budsjett til å hyre en frilansjournalist. I ny og ne. Vi får se.